Snart :-)

Snart har jeg tenkt å begynne på igjen med noe som jeg synes er veldig gøy og tilfredsstillende :-)

Jeg har jo tidligere hatt som hobby å pusse opp gamle møbler, men nå er det er en stund siden jeg har

funnet tid til slike sysler. De har stått ganske lenge, disse gamle prosjektene mine nå, og tatt 

plass både i garasjen og i kjelleren, men nå har jeg altså troa på at jeg snart skal 

komme i gang igjen :-)

 I det siste har vi nemlig holdt på å rydde litt i mye gammelt vi har samlet på, 

og oppdaget plutselig at vi har et ubenyttet areal som det ikke skal så mye til 

å fikse. Ihvertfall ser det ut til at jeg kan få meg et lite atelier på 

garasjehemsen, og det å få en plass å holde på hjelper jo

mye på arbeidslysta :-) 

Av en eller annen grunn er jeg spesielt svak for gamle kjøkkenbenker,

 og får ofte beskjed hvis det er noen som skal kvitte seg med slike.

For en uke siden var vi på Sunndalsøra og hentet en 

søt en, den er malt i to forskjellige grønnfarger, 

den lurer jeg på å ha på vaskerommet.

Og så har jeg ihvertfall en til som jeg

tror kommer til å bli veldig fin.

Disse bildene tok jeg forresten til en av de første reportasjene jeg hadde i Lev Landlig.

Den handlet om, ja nettopp, en gammel kjøkkenbenk, 

som fikk nytt liv etter først å ha havnet i en

søppelcontainer.

En liten morsom historie om denne er at en venninne kjente den igjen og fortalte at den hadde stått i
kjelleren til en av kolonialbutikkene her i bygda, og at de pleide å selge spekesild fra denne.

Ikke rart den var både skitten og luktet ille ;-)

Hun kunne fortelle at min bestefar var der både titt og ofte for å kjøpe spekesild,

og at han var spesielt nøye med at silda var stor og feit.

Så da har jeg jo nesten litt tilknytning til denne. :-)

Vårvisst

Hver eneste vår kommer det en lengsel over meg,

jeg bare må ut, ut i naturen, og nyte det som skjer; at våren kommer 

mer og mer for hver eneste dag.

Jeg er nok ikke av de flinkeste til å komme meg ut om vinteren,

så det er nok grunnen til at lengselen blir ekstra sterk, for ikke å si akutt, om våren.

Og det er som regel hit jeg lengter; til farfars hus ved fjorden.

Hver vår før vi har ut båten pleier vi å gå "stien" innover noen ganger.

En ganske så strabasiøs tur for en utrenet vinterkropp,

men ååh så verdt det! Og det å komme hit til utsiktspunktet,

 hvor vi kan stå oppe i furuskogen å se ned på gården, 

gir oss alltid litt ekstra energi før nedstigningen.

 Stien til Farfarhuset går opp og ned gjennom bratte steinurer, over bekker og gamle steinras 

og ikke minst over ei smal hylle høyt over sjøen. Den blir ihvertfall jeg helt skjelven i knærne av,

men den hindrer meg allikevel ikke til å ta disse årvisse vårturene.

I går tok vi turen i knallfint vårvær, utstyrt med motorsag, krafse og spett, nå skulle stien fikses på.

Slikt arbeid liker jeg så godt om våren, min jobb var å lede bort vann fra stien med krafsa, åpne

bekker som rant sakte, og bredte seg for mye utover, og gjorde det bløtt der vi pleier å gå.

Einar sagde ned trær som hadde falt ned, og lagt seg over stien de siste årene.

Det ble den siste økta av flere i går, og vi er ganske fornøyd med utført arbeid.

Innimellom tok vi noen kaffepauser lang stien. Vi tok sjansen på å sette oss litt nedpå selv om vi ikke

har hørt gjøken enda, for det tørt og fint i skogbunnen. Utrolig deilig å sitte slik og lytte til brusende

vårbekker og våryre småfugler etter å ha utført litt godt 

gammeldags kroppsarbeid. Utsikten var jo heller ikke å forakte. 

Om ikke lenge kan vi nyte denne utsikten på tur til Farfarhuset, 

for snart skal båten sjøsettes og flytebrygga slepes på plass.

Det gleder vi oss stort til :-)

Med ønske om fine vårdager til alle som er innom :-)