Vi har hatt vakre dager her på Nordmøre.
Vakre, men fortsatt litt kalde.
Bildene er fra i fjor,
men i går så det akkurat slik ut ved Farfarhuset.
Hvitt i fjellene og et skjær av lysegrønt i trærne og på bakken.
Sola skinte og fjorden lå helt blikkstille.
Diktet Vårsøg av Nordmørsdikteren Hans Hyldbakk
er det fineste vårdiktet jeg vet,
så vemodig og full av lengsel på samme tid.
Jeg ser for meg Nordmørsnaturen med bekkene
som renner ned fra fjellene om våren
når jeg leser det.
Slik er våren.
Vårsøg (Hans Hyldbakk)
No skin det sol e høgste Svealiå.
No bli det vår, det kjenne e så vel.
Det søng så tongt kreng alla dalasiå,
og synnåvinn han kjem og gjer me sel.
Når sommar’n kjem, da bli det fint e fjellå,
da ska e dit og hør kår bekkjinn søng,
og kliv te topps e brattast berjestellå,
og vea gras og tort* og tågberløng.
E kjenne lokt tå gras kreng alle haua,
og sola skin, og bjøllåinn kleng så kløkt.
Å tjønninn legg så blank der e ska laua,
med berg ekreng, der e kainn sol me trøkt.
Å du, å du, kår sårt og selt e stoinna,
når sola skin frå kvite høgdå ne.
Da væt e vår’n han e kje lenger oinna
at e får levva slik ein sommar te.
Da væt e vesst at bekkjinn legg og venta
poinn kalle isa me så sval ein drekk.
– Når hausten kjem og sistkveldskløva henta,
da ska e takk for sommar’n så e fekk
Fiolene har begynt å blomstre nede ved brygga nå.
De er de første jeg ser etter når jeg går i land.
Noen ganger blir det med en liten bukett inn også.
Det er så koselig å pynte opp litt med vårblomster,
mens man tar vårrengjøringen,
det går liksom litt lettere da.
I jubileumsnummeret av Lev Landlig som er i salg nå,
kan du se mer av våren i farfarhuset.
Jeg er ikke så flink til å oppdatere her på bloggen,
men jeg er på instagram også,
og der er jeg bittelitt flinkere :-)
Følg meg gjerne der: på @monica_heggset,
da kan du også se hva vi begynte med i farfarhuset i går.