Og lysere ble det

Sommeren gikk så fort, og det ble ikke blogget så mye, men noen bilder fikk jeg da likevel tatt av noe av det som ble gjort i farfarhuset. Her skal du få se noen av de:

En dag i juni ordnet jeg med båtskyss (jeg kjører ikke båt selv), og dro av sted til farfarhuset. Der tilbragte jeg hele dagen i ensomhet og malte kjøkkentaket.

(Han hadde litt vanskelig for å dra igjen skysskaren, og følte på at han burde ha vært der for å hjelpe meg, men jeg forsikret han om at dette skulle jeg klare, og det gjorde jeg jo.)

Det var i fjor jeg bestemte meg for at å male kjøkkentaket, var noe av det første jeg skulle gjøre i sommer. I fjor malte jeg nemlig veggene i lys antikk, men de ble til min forskrekkelse lysere enn taket som jeg noen år tidligere hadde malt i lys antikk. (Ganske mange år når jeg tenker meg om). 

Lys antikk var for meg det samme som hvitt i den tida da bondefargene dominerte, men det har jeg etter hvert innsett at den verken var eller er.

Taket hadde gulnet så mye at det så beige ut i forhold til veggene i samme farge, noe jeg ikke hadde lagt merke til da veggene var okergule, det så jo ganske hvitt og fint ut da.

Underveis tok jeg en pause ved kjøkkenbordet med egg og tomatsuppe, og øvde meg på å ta stillebensbilder, jeg hadde jo plutselig et hverdagslig, hvitt pausestilleben rett foran meg.

Noen stive nakketimer senere var jeg kjempefornøyd med resultatet;

kritthvitt tak som gjorde at også veggfargen kom til sin rett. Da var det bare å sette over kaffen og begynne å speide etter den gamle trebåten, for min kjære hadde lovet å hente meg etter jobb.