Blå inspirasjon

I helga ble TV-stua litt mer blå enn den har vært på ei stund,

og etter å ha sett mine egne bilder begynte jeg å

fundere litt på hvorfor det ble akkurat slik,

 hva er det egentlig som inspirerer?

Det begynte med dette blå strikketøyet som jeg hadde lyst til å blogge om,

fortsatte med at jeg begynte å lete rundt i huset etter noe blått til omgivelsene rundt strikketøyet,

og endte med at jeg følte meg som ei hermegås :))

 

Puffen som fikk dongeritrekk ala Mias Landliv i fjor har stått her en stund.

(Har egentlig hatt lyst til å herme etter stoltrekket hennes også,

men kom ikke lenger enn til å klippe opp dongeribuksene

jeg har samlet på i årevis). 

Teppet som jeg sydde til eldstemann av noen av dongeribuksene, før vi flyttet hit

 (snart 6 år siden), ble hentet ned fra loftet, det fikk gjøre stolen blå.

Hmm, skulle hatt en blå pute også... Fant ikke det,

men blant putetrekkene dukket det opp en kopphåndduk med blå striper

 som jeg kjøpte på loppis i Sverige i fjor sommer, den fikk duge.

En av de blå tekoppene jeg fikk til 40-års dagen min fikk også være med,

pluss den skjønne gamle løperen jeg køpte på auksjon

 for noen år siden.

Etter å ha dandert kopphåndduken rundt ei hvit pute, så jeg at dette unektelig 

lignet på putene som Mia har sydd flere av.

For å skjule den egentlig veldig stygge go'stolen min hang jeg et hvitt pledd over

siden på den, dette har jeg vel også sett Mia gjøre over sin stol,

men med atskillig flottere tepper :))

Da jeg så bildene mine tenkte jeg at nå vil alle tro at jeg hermer etter Mia, ikke at jeg på noen måte innbiller meg at min stol nå ble like lekker som Mias, men jeg ser jeg har brukt noen elementer som er så typisk Mias stil, uten at det var det som var meningen da jeg startet. Men det er jo også slik at dette er ting jeg liker og har likt lenge; fasinasjonen for blått og hvitt porselen, dongeri-stoff og lappeteknikk er noe av det jeg har til felles med Mia. Puffen er uten tvil direkte inspirert av Mias puff, men det andre bare ble slik, og det var kanskje fordi jeg har sett det på hennes blogg, som jeg fulgte svært tett for noen år siden, jeg vet ikke. 

Den gang var det nesten som å komme hjem, da jeg oppdaget Mias og andres blogger, så mange som var interessert i, og drev med det samme som meg, visste ikke at det gikk an! 

Jeg leste blogger på harde livet, og nå er jeg en del av det selv, og koser meg veldig :)) 

Herming eller ikke herming, vi blir ihvertfall veldig inspirert av hverandre, og jeg prøver å skrive det hvis det er en annen blogger som har inspirert meg, men noen ganger tror jeg det kan være slik at man ikke vet hvor man har fått inspirasjonen fra, den bare ligger der som et lager av ting man liker, som man kan øse fra. 

Litt herfra og litt derfra. Jeg øste visst litt fra mitt Mia-lager denne dagen, både ubevisst og bevisst kanskje?

Har dere andre noen tanker om dette? Er dere alltid sikre på at det dere gjør er deres eget på en måte?

Og er det ikke litt rart da dere, jeg har malt og har planer om å male flere ting i lyseblått, og det ser jeg at veldig mange andre også gjør nå. Hvorfor liker så mange av oss lyseblått akkurat nå da? Det er vel en av trendene kanskje, men hvor starter de da? Jeg er jo helt sikker på at jeg har kommet på det selv, har alltid likt lyseblått :))

Prøvde å linke til bloggen Mias Landliv i dette innlegget, men det gikk desverre ikke, ser ikke ut til at Mia har åpen blogg lenger :-(