Det tok sin tid...

Endelig kan jeg si at jeg er ferdig med mormorteppet jeg startet på for lenge siden!

Ingen stor bragd egentlig, for det er ikke stort. Det har bare blitt liggende så og si

halvferdig i strikkekorga mens jeg har vært opptatt med å gjøre andre tråder

om til ferdige produkter. 

Veldig spesielle farger kan du kanskje tenke, og det tenker jeg også av og til,

men det er en grunn til det. Noen av dere husker det kanskje? 

Amerikateppet fra barndommen som jeg hadde så lyst til å kopiere?

 Pappas teppe som jeg tullet rundt meg og studerte fargekombinasjonene i?

Jeg og søsteren min pleide å velge hvilke lapper vi syntes var de fineste. 

Nå har jeg heklet både de jeg syntes var fine og stygge, og sammen har de 

blitt et teppe som det skal mye til at det finnes maken til. Det ble forresten 

ganske likt det originale teppet, men det har pappa fått tilbake nå så jeg 

får dessverre ikke tatt bilde av dem sammen. 

Det burde jeg gjøre en gang...

Artig er det å se at ungdommen i huset bruker det når de ser på TV.

Snart voksne tenåringer med mammas mormorteppe...

Oppdaget nemlig at teppet lå sammentullet borte i hjørnet av sofaen.

Enten var det veldig kaldt eller så ville de nok studere fargekombinasjonene ;-)