Skuvsenga

En liten historie basert på hvor skuvsenga mi kommer fra:

(Dette er en fortsettelse på historien om fjøslykta som du kan lese  her.)

Mor satt på kanten av skuvsenga og sang de kjente og kjære sangene hun pleide å synge for henne da de bodde hos besteforeldrene i Hafstadbygda. Ragna kjente en lykke som gjorde henne varm og opprømt, hun var slett ikke trøtt i kveld. Nå som hun endelig skulle få være sammen med mor og Sigvart igjen, var hun så glad, det var helt umulig å roe seg på kammerset i kveld, enda hun allerede hadde vært oppe alt for lenge som moren sa, men hun sa det med et smil, og Ragna skjønte at moren hadde sett like mye fram til denne dagen som henne selv, og lot henne få være oppe ekstra lenge.

Sigvart sov rolig ved siden av henne, hun kjente det sovende ansiktet hans så godt, de hadde sovet sammen så lenge hun kunne huske, helt til.... Nei, hun ville ikke tenke mer på det. Nå var hun her, hadde det varmt og godt i det lune sengetøyet, og halmmadrassen var mye mykere enn den hun hadde ligget på de siste månedene. Hun skjønte at moren hadde lagt ny halm i senga til hun skulle komme hjem, og kjente en dyp takknemlighet. Hun så etter moren da hun gikk tilbake til Edvard som satt ved kjøkkenbordet. Hun hadde gruet litt for å møte Edvard, men han så veldig snill ut, og han hadde sagt at han hadde gledet seg til å møte henne, og at hun var velkommen til Sesbøehjellen. Etter å ha bedt kveldsbønnen og takket Gud for at han passet på henne og alle hennes kjære atter en gang, sovnet hun med røde kinn og lyse lokker som var fuktige av svette og krøllet seg ved pannen hennes.

Hun merket ikke at mor og Edvard kom inn og la seg i den andre senga, at de stod en stund og kikket på dem, bror og søster, så glade for hverandre, sovende kinn mot kinn og små armer som holdt omkring.

Har desverre ikke noen nye bilder av skuvsenga akkurat nå i kveld, så noen julebilder for duge for denne gang : )

Med dette innlegget deltar jeg på Gammeldags lørdag hos Lenemoras verden.