fredag 25. mars 2011

Fjøslykta




Hun kjente den lune varmen og eimen fra dyrene i det hun trådte over dørstokken. En stille glede strømmet gjennom kroppen da hun hengte fjøslykta på kroken ved døra. Tenk at hun Kristine fra Hafstad nå kunne henge fra seg lykta som husfrue i eget fjøs. Så heldig hun hadde vært, det så neimen ikke lyst ut for henne og barna da hun for noen måneder siden tok tjeneste hos Ola og Edvard. Sigvart måtte hun forlate hos foreldrene, og Ragna, kjære lille Ragna måtte hun sette bort, enda hun var bare i det åttende året.



Hun husker godt dagen hun gikk fra Hafstad og over myrene til Sesbølandet. Hun husker den første tida på Sesbøhjellen, da savnet etter ungene tynget henne som om hun hadde en stor stein innfor bringen. Men nå var alt det vonde forbi, hun smilte for seg selv der inne i fjøset og kjente at dyrene godmodige tok imot henne, akkurat som Edvard  hadde gjort. Han var så god og snill, og hun var så glad for at han ville ha henne.




Det falt visst enkelte tungt om hjertet at Edvard giftet seg med ei husmannsjente, med det viktigste var at broren Ola gikk god for henne. Etter å ha blitt sviktet av fedrene til barna, hadde hun nesten sluttet å håpe på at livet hadde noe godt i vente for henne. Men livet tok en ny og uventet vending den dagen kun krysset myrene ved Myravatnet. Hun skjønte fort at Edvard hadde et godt øye til henne, og til tross for aldersforskjellen kjente hun tidlig at hun hadde gode følelser for han og. Han var snill og lot henne ofte gå over myrene for å se til Sigvart, og av og til kom far hennes på besøk med Sigvart. Ved disse besøkene så hun med glede at Edvard likte gutten og tok seg god tid med han.



Like etter bryllupet, fikk hun hentet Sigvart hos foreldrene, det var en gledens dag for henne.
I det hun tok fjøslykta ned fra kroken visste hun med sikkerhet at også denne dagen kom til å bli en gledens dag, for i dag skulle hun endelig få se Ragna igjen, og hun skulle være hos dem, de skulle hente Ragna! Ragna som hun visste lengtet sånn etter henne. Hun bar med seg fjøslykta og gikk med lette skritt over det snødekte tunet mot huset.



En liten oppdiktet historie, basert på noen sannheter, om min oldemor Kristine og min bestemor Ragna.

Det er rart å tenke på at denne lykta som står i vinduskarmen på syrommet mitt har vært brukt både av min oldemor og min bestemor, de har båret den i sine hender, tent lys i den for å se når de stelte dyra sine og tenkt både triste og glade tanker under skinnet av den.
Den stammer fra familien til Edvard som min oldemor giftet seg med, den familien hadde tidligere en gard som het Sesbøen, før de måtte flytte til den mindre garden Sesbøehjellen av økonomiske årsaker. De hadde kausjonert for noen, og så endte det med at garden Sesbøen måtte selges.
Tenkte jeg skal prøve å finne ut hvem J. Sesbøen var, det kan ha vært Edvards far kanskje....



Med dette innlegget deltar jeg på Gammeldags fredag hos Lenemoras verden.

11 kommentarer:

Hjertedamas blogg sa...

Heisan!!!! Skal du ha meg til å grine, sånn midt på dagen på en fredag? Hårene på armen reiste seg, og jeg kjente jeg fikk litt ruske i øya:DDD Det var neimen ikke lett å være jente, naiv og godtroende før om tida. Min oldemor kom også i "uløkka", for min oldefar "forsvant" i en eller annen jungel. Og jeg har hørt noe om at min Bestefar har en annen far enn det som er kjent. Men nå er alle døde, og hemlighetene er begravet med dem. God helg!!! Klemz

Saras stove sa...

For en nydelig historie du har diktet! Forstår godt at du er glad i den lykten! Lykke til i jakten på J.Sesbøen!

God helg :)
Klem Sara

Lenemora sa...

Dette var et fantastisk flott innlegg, det rørte meg dypt og ga meg takknemlighet over livet idag og tanker om slekten bakover i tid. Min oldemor het også Kristine.
Takk for at du ville linke bidraget ditt til Gammeldags fredag!

Ønsker deg en god helg!

Klem Lenemora

Bare Mio sa...

Fantastisk historie du har skrevet og for en flott lykt.
Min oldemor het også Kristine.
Ha en fin helg.
Klem

Merete/Scrappeguri sa...

En flott historie du har skrevet Monika.
Fin lykt og lekre bilder!!!
Ha ei riktig god helg!

HANNES DAGBOK sa...

*sukk*

Kristin sa...

Så herlig historie, og nydelig lykt! Det var andre tider før, og vi har mye å være takknemlig for! Ønsker deg en fin helg! Klem

Line Elisabeth sa...

Hei:)
For en nydlig historie og flott lykt!
Jeg ville høre fortsettelsen..har du vurdert å skrive en bok?:)
Da er jeg førstemann til å kjøpe den;)
Ha en fin fredagskveld!

Klem Line E.

siren sa...

For en fantastisk vakker lykt, ja der har du litt av en antikvitet! Du er heldig som har en slik skatt! :)

Røsslyng sa...

Vakker historie og flott lykt...

Anonym sa...

En vakker historie! Må lese mer av bloggen din- hilsen Toril A.(http://magnar.aspaker.no)