onsdag 24. november 2010

Gammel kjøkkenbenk på soverommet


Den gamle kjøkkenbenken jeg fortalte om her er nå kommet inn i varmen etter en heller kald oppussingsperiode i garasjen og noen malingsstrøk nede på kjøkkenet.


Plana var egentlig å male den hvit med uttynnet heftgrunn og pusse den litt, men underveis i skrapinga kom den lysegrønne originalmalinga mer og mer fram og jeg hadde ikke hjerte til å  male over den. Bestemte meg etter hvert for bare å male den hvit innvendig.

Men på mitt varme terakottafargede kjøkken så hvitt aldeles for hvitt ut til den duse grønne fargen og jeg blandet i litt elfenben og det så ganske bra ut, men vel oppe på soverommet der det er fargen letthet som dominerer, ser den alt for gul ut. Så det er ganske sannsynlig at det blir noen malingsstrøk til på denne karen etter hvert.


Men foreløpig er jeg såre fornøyd med å ha fått et ekstra oppbevaringsmøbel på soverommet, koselig å ha noe å sette lys og blomster på også.


Har hatt tanker om både nettingdører, forheng og trekasser i hyllene, men da huntonittplata i bakveggen ble byttet ut med panel synes jeg det ble så fint at den skal få være som den er, og så skal den jo fylles med innhold etter hvert.




søndag 7. november 2010

En naken mann i sofakroken


Jeg har vel ikke vist så mange bilder fra huset vårt her hjemme, på bloggen enda, men her skal dere få se litt fra sofakroken i TV-stua. NIBs utfording denne måneden er STUE og de oppfordrer spesielt til å vise sofakroken. Her er min sofakrok på to forskjellige måter bare ved å bytte puter og pynt på bordet. På det øverste bildet er også en naken mann med. Det er et litografi av Vebjørn Sand, kjøpt da han hadde utstilling her i bygda for noen år siden, det var en stor begivenhet for alle kunstinteresserte av oss.



lørdag 6. november 2010

Dagens loppefunn


I dag har det vært loppemarked her i bygda, det hender ikke så ofte, så for oss loppisfrelste er det kjempemoro når det først skjer. Jeg og søstra mi var ganske tidlig på plass, men det var mange før oss, så det er tydelig at loppis er populært, ihvertfall blant enkelte. Vet jo at det for mange er helt utenkelig å kjøpe andres "skrot", men jeg er ihvertfall raskt på pletten når noen påstår at det er skrot som selges, må bare sjekke om det er noen skatter der.


Fant da litt av hvert i dag også, se bare her: Sekken i bakgrunnen vil passe perfekt i farfar-huset, den skal få henge i gangen enten nede eller oppe. Klokkestrengen kan jeg jo sy noe av, syprosjekter får man aldri for mange av. Den brune mugga er sikkert fin med høstløv, eller store markblomsterbuketter om sommeren, tror nok den havner i farfar-huset den også. Dessertskåler i glass vil bli fine lysfat, og så er det tre telysglass som man heller aldri får for mange av.


Den hvite kanna er nok veldig gammel, den fikk jeg for 20 kroner, blir nok fin med blomster eller bare til pynt på ei hylle. Den grønne symaskina satte jeg tilbake en gang før jeg gikk og hentet den igjen, stilig grønnfarge forresten. Hvit og rød brettholder fikk også bli med hjem.


Gamle bilderammer er jeg alltid på jakt etter, disse betalte jeg ti kroner stykket for, den største var det vel 20 kr for. Kommer nok til å skifte ut bildene med bilder av gamle slektninger og henge dem opp i farfar-huset. Trefatet på stett tror jeg jeg vil male hvitt, ble nok litt revet med da jeg kjøpte det, men men.
Når det kjelder kjøkkenbenk-prosjektet må jeg bare si at jeg er i gang, så bare følg med.

tirsdag 2. november 2010

Vil du vite hvorfor gardinene mine ligger vinduskarmen?




Nå ligg gardina i vinduskarmen,
 for kjære Lissie har fire små.
Dem ligg i stolen og kjenne varmen
fra sauefellen de ligger på.


Heisan!
Og dudliattentei!
For Lissie og deg og meg.


Men den gardina i vinduskarmen,
 den er så moro å klatre på.
Så dumt den ligger så høyt der oppe,
da blir den ikke så lett å nå.



Heisan!
Og dudliattendei!
For slike som deg og meg.


 Nå har de flytta de sort og hvite,
og bare gråpusan er igjen.
Men det skal du nå bare vite,
at de har kommet til gode hjem.


Heisan!
Og duliattentei!
For venner som deg og meg.
 

Og snart så må nok den tredje flytte,
mens lille Benjamin blir igjen.
Ja, for det ville nok ikke nytte
for minste gutten sa fritt for den.


Heisan!
Og dudliattentei!
For du skal bli her hos meg.