Disse to pelargoniene kjøpte jeg samtidig på tidlig-sommeren,
men som dere ser så har den til venstre mye rikere blomstring enn den til høyre.
Den eneste forskjellen var at da jeg kjøpte dem ble den ene satt i stua der varmepumpa er,
mens den andre ble satt i glassverandaen med en gang, forøvrig har de fått samme stell.
Den i stua blomstret fort av, trolig på grunn av varmepumpa,
men etter å ha blitt flyttet hit til glassverandaen, og fått
samme betingelser som den andre, er det
nå den som blomstrer mest.
Den som har stått her i glassverandaen hele tiden, har beholdt de 3-4 blomsterballene den hadde lenge,
helt til nå hvor det er bare en igjen. Så fortvil ikke om pelargonien din blomstrer av,
fortsett å stelle den og den vil blomstre enda rikere.
Det har ihvertfall til nå vært min erfaring ;))
Disse to er det også en stund siden jeg kjøpte, men de har slett ikke blitt store og frodige,
til tross for at de har fått nesten den samme behandlingen som de andre,
bortsett fra et par små ting som jeg ikke trodde var så viktig:
De står i plastkrukker (inni leirkrukkene) og tørker ikke like mye ut mellom vanningene,
de har også stått her på et bord istedenfor i vinduskarmen,
men man skulle jo tro at det var lyst nok,
så det er kanskje leirkrukkene som gjør susen,
ikke uten grunn at det var det bestemor hadde til sine kanskje :))
Til venstre på bildet over her ser dere den ene av de fire hvite pelargoniene som overvintret.
Jeg tok flest stiklinger av den og klipte den helt ned, slik at det bare var det brune av stilken igjen nederst,
og ikke noe grønt, dette bare for å prøve, men det anbefales ikke.
Den har brukt veldig lang tid på å komme seg, og er fortsatt mindre enn stiklingene jeg tok,
men det er da liv i den, så den blomstrer kanskje til høsten.
Nå venter jeg nesten på at disse med den nydelige sarte rosafargen skal blomstre av,
slik at de kan starte en ny blomstring slik som den ene knallrosa gjorde.
Skal ihvertfall plante de over i leirkrukker,
så får vi se hvordan det går.