Mugger for det meste

For det meste bruke jeg mugger til blomsterbuketten,

det være seg stor eller liten :))



  

Lys og blomster...

...er stemningsskaperne framfor noen,

og sikkert det vi damer (og kanskje noen menn) liker aller best å pynte med.

Bukettene trenger ikke alltid være store og flotte,

en liten søt en i et gammelt glass er nok til å pynte opp i et enkelt interiør.

Og ekstra koselig at noen andre har plukket den til deg, ikke sant :))

Dette fikk meg til å tenke på noe som en av guttene sa da han var liten,

han syntes det var veldig urettferdig at de voksne ikke plukket blomster til barna,

det var alltid barna som plukket til de voksne,  mente han.

Etter det plukket vi selvfølgelig buketter til guttene,

og det ble satt utrolig pris på :))



Så har du noen blomster igjen i hagen din,

plukk en bukett til barna :))

Nå er det vel slutt...

...på å plukke slike sensommerbuketter,

men egentlig også litt godt å ønske høsten velkommen.

Høsten

som fortsatt kan by på mange fine dager, 

fargerike turer i naturen,

stjerneklare kvelder og 

den skarpe og rene 

høstlufta si,

hjemmekos 

ved peisen med håndarbeid, 

levende lys og te eller kakao i koppen, 

når regnet trommer mot ruta og vinden uler langs veggene.

Herlig synes jeg, for jeg er litt glad i høsten :))

Og buketter kan man fortsatt plukke av både lyng og greiner 

og noen standhaftige blomster som enda holder ut.

En bukett er klar

Den første buketten er ordnet av blomstene i korga.

Den står her på stolen og venter... 

...i den gamle mugga av emalje.

Snart skal det dekkes på i stua...

 ...med både blomster og duker,

og blomsterkorga er fortsatt like full :))

Villroser og andre villblomster

Å våkne i farfar-huset er alltid herlig; tusle ut på kjøkkenet, sette over kaffekjelen og vaskevannet,

se ut vinduet for å sjekke været, gå ut en tur før frokost for å finne noen blomster til bordet,

vite at dagen ligger foran med blanke ark og fargestifter tæll.

Vanligvis plukker jeg bare en liten blomsterkvast utenfor huset, men denne morgenen tok jeg med 

saks og korg, og turen gikk ned grasbakken til fjæra, og fra stein til stein bortover 

mot villrosene, som har spredd seg utover, nedenfor kirsebærtrærne.

Den skjønne skarpe sensommerfargen og den gode lukten 

skulle bli med meg inn denne dagen,

for dette var en spesiell dag,

jeg hadde bursdag.

Jeg fikk en fredelig stund for meg selv der nede ved sjøen,

hørte bølgene slå forsiktig mot steinene

og vinden suse mildt i tretoppene,

mens jeg klippet av noen roser

og la i korga.

På veien tilbake mot huset, der røyken nå steg opp fra pipa, 

fant jeg flere ville fine, i skjønne farger, som fikk bli med i korga mi,

og da jeg kom inn i det varme kjøkkenet, der frokosten stod klar, var korga full 

og minnet om at sommeren ikke var helt over enda.

Sommerfryd

Det er så mye å fryde seg over om sommeren,

i år har jeg ikke akkurat frydet meg over været,

men jeg har frydet meg desto mer over blomster i år.

Jeg har stullet og stellet med blomstene mine i glassverandaen,

og funnet at flere roser og stauder har overlevd min årelange vanskjøtsel i hagen

og så har jeg  kost meg med å plukke inn mange små villbuketter.

De er jo nesten de koseligste, 

man trenger ikke så mange kvastene før det blir sommerlig og fint,

som her med litt Forglemmegei og litt Hundekjeks i ei gammel fløtemugge.

Vil med denne buketten ønske dere en fortsatt god sommer

og si at jeg tar en liten sommerpause her på bloggen.

Jeg vil også takke for alle gode kommentarer i det siste 

som jeg desverre ikke har fått tid til å svare på,

men som jeg setter stor pris på.

Kommer snart tilbake :))

Litt mer pelargon-prat

Disse to pelargoniene kjøpte jeg samtidig på tidlig-sommeren,

 men som dere ser så har den til venstre mye rikere blomstring enn den til høyre.

Den eneste forskjellen var at da jeg kjøpte dem ble den ene satt i stua der varmepumpa er,

mens den andre ble satt i glassverandaen med en gang, forøvrig har de fått samme stell.

Den i stua blomstret fort av, trolig på grunn av varmepumpa, 

men etter å ha blitt flyttet hit til glassverandaen, og fått 

samme betingelser som den andre, er det

nå den som blomstrer mest. 

Den som har stått her i glassverandaen hele tiden, har beholdt de 3-4 blomsterballene den hadde lenge, 

helt til nå hvor det er bare en igjen. Så fortvil ikke om pelargonien din blomstrer av,

fortsett å stelle den og den vil blomstre enda rikere.

Det har ihvertfall til nå vært min erfaring ;))

Disse to er det også en stund siden jeg kjøpte, men de har slett ikke blitt store og frodige,

til tross for at de har fått nesten den samme behandlingen som de andre,

bortsett fra et par små ting som jeg ikke trodde var så viktig:

De står i plastkrukker (inni leirkrukkene) og tørker ikke like mye ut mellom vanningene,

de har også stått her på et bord istedenfor i vinduskarmen,
men man skulle jo tro at det var lyst nok,

så det er kanskje leirkrukkene som gjør susen,

ikke uten grunn at det var det bestemor hadde til sine kanskje :))

Til venstre på bildet over her ser dere den ene av de fire hvite pelargoniene som overvintret.

Jeg tok flest stiklinger av den og klipte den helt ned, slik at det bare var det brune av stilken igjen nederst, 

og ikke noe grønt, dette bare for å prøve, men det anbefales ikke. 

Den har brukt veldig lang tid på å komme seg, og er fortsatt mindre enn stiklingene jeg tok,

men det er da liv i den, så den blomstrer kanskje til høsten.

Nå venter jeg nesten på at disse med den nydelige sarte rosafargen skal blomstre av,

slik at de kan starte en ny blomstring slik som den ene knallrosa gjorde.

Skal ihvertfall plante de over i leirkrukker,

så får vi se hvordan det går.

"Pelargonie-oppskrift"

Tenkte jeg skulle dele "pelargonie-oppskrifta" mi med dere i dag.

1. Lys

De får massevis av lys og formiddagssol i glassverandaen.

2. Vann

De som står i vinduene får vann hver dag, 

mens de som står inne i rommet blir vannet når de kjennes litt tørre ut.

Jeg vanner som regel om kvelden slik at de får hele natta på å drikke seg utørste,

 før sola en sjelden gang kommer.

3. Næring

Hver fredag ;) får de flytende blomstergjødning i vannet.

4. Leirkrukker

De pelargoniene jeg har lyktes best med er plantet i leirkrukker,

det er nok en av grunnene til at de må vannes så ofte,

da jorda tørker fortere ut i disse krukkene

enn i plastkrukker.

Dette trodde jeg var uheldig til og begynne med,

men for meg har det vært mye lettere å huske på å vanne når jeg må gjøre det hver dag.

I et villniss av en hage

Hagen vår her hjemme er nok mer som et villniss å regne,

den har ikke fått mye stell de siste åra.

Allikevel gleder den oss med små skjønnheter som titter fram.

De ville vekstene er også små skjønnheter i villnisset.

Grønt og skjønt med regndråper på.

Fargene i "hagen" er akkurat som jeg liker dem;

rosa og over i det blå.

En blå liten staude som jeg ikke kjenner navnet på.

Irisen er snart klar for å springe ut.

Skogskjeggen står i fullt flor,

et frodig hvitt innslag i villnisset.

Brudespireaen lyser også hvitt innimellom det grønne.

De ville, hvite passer også inn hos oss.

 Nå som jeg begynner å få litt grønne fingre

 skal jeg se om jeg ikke kan få litt skikk på hagen etter hvert ;))

Jeg har tenkt å avansere fra pelargonier til roser,

noe jeg ser for meg kan bli veldig vanskelig, 

for jeg er helt grønn når det gjelder roser,

og det er slett ikke fingrene som er grønne.

Men disse rosene som har overlevd uten stell i alle disse årene,

er det sikkert greit å øve seg på til og begynne med.

Er det for sent å gjødsle nå tro?

Og hvilken gjødsel skal de ha?

Noen som vet noe om dette så blir jeg veldig glad for svar.

I neste innlegg skal jeg skrive litt om hvordan jeg steller pelargoniene,

da det var noen som etterlyste det.

Litt kry :))

Jeg er litt kry for tida, for i år har jeg klart å overvintre fire hvite pelargonier,

og se så store og fine de er blitt :))

Har prøvd på dette flere vintre tidligere men ikke fått det til,

har hatt alskens hvite og rosa pelargonier, til og med en Mårbacka, 

kjøpt i Sverige, men alle har takket for seg i løpet av vinteren.

Har tenkt at jeg skulle samle på litt forskjellige sorter, 

men det er altså bare disse hvite som har kommet igjen.

Ble faktisk litt overrasket over at det var hvite knopper som kom, 

for jeg har bestandig hatt mest rosa pelargonier,

og trodde det var det jeg hadde stående fra i fjor :))

Ikke nok med at jeg har klart å overvintre fire stykker,

jeg har også tatt seks stiklinger av de fire,

så nå har jeg ti hvite pelargonier :)),

som vokser og trives her

i glassverandaen.

( Den rosa som stikker seg fram er ny av året, den skal nok få prøvd seg i vinter  ;))

Synes nesten jeg aner et skjær av lysegrønt på fingertuppene mine,

jeg som aldri har hatt grønne fingre før,

passer jo fint forresten for 

lysegrønt 

er jo så in i år ;))