Det rareste jeg samler på

Nå skal jeg prøve å bli flinkere til å holde det jeg lover her på bloggen. Ville egentlig prøve å legge ut et par innlegg i forrige uke men konfirmasjonsforberedelsene tok all min tid, derfor klarte jeg ikke å holde den lovnaden. Men i dag skal dere ihvertfall få se det rareste jeg samler på, noe jeg lovte å vise for en god stund siden. Jeg fikk egentlig litt kalde føtter når det gjelder dette, da jeg i et innlegg oppfordret andre til å vise det rareste de samlet på og måtte innså at det var ingen som samlet på noe rart.

Jeg samler egentlig på veldig mye rart men det absolutt rareste jeg samler på er disse små stoffbitene. jeg har mange ganger tatt de opp til vurdering, skal jeg beholde dem eller skal jeg bare kaste dem?
Dette er ikke hvilke som helst stoffbiter da, de er blitt klippet opp av mine formødre i farfar-huset, og ble brukt til fyll i noen av bolsterputene der. Klippet av gamle klær for å bli nyttiggjort en gang til. Det er jo egentlig kulturhistorie dette, var nok helt vanlig omkring på gårdene og bruke opp igjen gammelt tøy på dette viset, vil jeg tro. Og artig å se hvilke mønstre og farger det var på klærne til de som bodde i farfar-huset den gangen.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal med dem, men de kan kanskje brukes til noe, har jo noen ideer, men så er det dette med tida da, vanskelig å få tid til slike puslerier. Har forresten brukt noen av stoffbitene i en scrap av min farfar, den kan du se her. Har funnet noen godbiter blant disse stoffbitene blant annet biter med broderi og en ganske stor bit som er heklet, den skal jeg prøve å sy noe av en gang. En stor kasse og to fulle bæreposer er hva jeg har av disse stoffbitene, det er vel litt snålt å gjemme på noe sant, men det gjør jeg altså, enn så lenge ;))

Skulle egentlig skrive dette innlegget i går, men da havnet jeg inne på bloggen til  Amelie, og ble så grepet av hennes historie om det å miste sitt ufødte barn, og den fine måten hun minnes og hedrer sin lille datter på, at det føltes helt meningsløst å skrive om det rare jeg samler på. Fikk klump i halsen da jeg var innom bloggen hennes i dag også, i dag har de begravelse for den lille.
Slike sterke historier er en tankevekker i den travle hverdagen om å ikke ta alt for gitt, det har man jo så lett for å gjøre.