Taft og et gammelt bilde

Nå er veggene malt på praktrommet, heretter kalt gjesterommet, for det er det jeg har tenkt at det skal bli. Hvis noen tør å ligge her oppe på mørkloftet da :).

Fargen på veggene ble den lyse, lyseblå fargen taft, etter tips fra Hanne med bloggen Hannes Dagbok.
Tusen takk for tipset Hanne, jeg liker fargen så godt.
Jeg kjøpte den usett da hverken jeg selv eller malebutikken hadde den på noe fargekart. På malerforretningen fant de ut at den var fra et butinox-kart fra 2006, men de hadde det altså ikke. Og fargene de etter fargekoden skulle tilsette var kun svart og bittelitt grønt, ble litt i tvil da altså, kunne det bli den lyseblå fargen jeg ønsket meg?

Men jeg stolte på to flinke bloggedamer, da jeg visste at også Mia med bloggen Mias Interiør har denne fargen som sin favoritt.
Tror de to mennene i malerforretningen syntes det var veldig rart at jeg ville kjøpe en farge jeg aldri hadde sett, så boksen ble åpnet for at jeg skulle kunne godkjenne den, og jeg svarte smilende; ja da  den ser akkurat ut som jeg tenkte, selv om den kanskje så litt grå ut i boksen, men da den kom opp på veggen ble det helt riktig :)

Bildet på bildene er et Carl Larsson bilde jeg kjøpte på loppis i Sverige for flere år siden, endelig ser det ut til at dette bildet skal få seg en plass å henge på.

Fjøslykta



Hun kjente den lune varmen og eimen fra dyrene i det hun trådte over dørstokken. En stille glede strømmet gjennom kroppen da hun hengte fjøslykta på kroken ved døra. Tenk at hun Kristine fra Hafstad nå kunne henge fra seg lykta som husfrue i eget fjøs. Så heldig hun hadde vært, det så neimen ikke lyst ut for henne og barna da hun for noen måneder siden tok tjeneste hos Ola og Edvard. Sigvart måtte hun forlate hos foreldrene, og Ragna, kjære lille Ragna måtte hun sette bort, enda hun var bare i det åttende året.

Hun husker godt dagen hun gikk fra Hafstad og over myrene til Sesbølandet. Hun husker den første tida på Sesbøhjellen, da savnet etter ungene tynget henne som om hun hadde en stor stein innfor bringen. Men nå var alt det vonde forbi, hun smilte for seg selv der inne i fjøset og kjente at dyrene godmodige tok imot henne, akkurat som Edvard  hadde gjort. Han var så god og snill, og hun var så glad for at han ville ha henne.

Det falt visst enkelte tungt om hjertet at Edvard giftet seg med ei husmannsjente, med det viktigste var at broren Ola gikk god for henne. Etter å ha blitt sviktet av fedrene til barna, hadde hun nesten sluttet å håpe på at livet hadde noe godt i vente for henne. Men livet tok en ny og uventet vending den dagen kun krysset myrene ved Myravatnet. Hun skjønte fort at Edvard hadde et godt øye til henne, og til tross for aldersforskjellen kjente hun tidlig at hun hadde gode følelser for han og. Han var snill og lot henne ofte gå over myrene for å se til Sigvart, og av og til kom far hennes på besøk med Sigvart. Ved disse besøkene så hun med glede at Edvard likte gutten og tok seg god tid med han.

Like etter bryllupet, fikk hun hentet Sigvart hos foreldrene, det var en gledens dag for henne.
I det hun tok fjøslykta ned fra kroken visste hun med sikkerhet at også denne dagen kom til å bli en gledens dag, for i dag skulle hun endelig få se Ragna igjen, og hun skulle være hos dem, de skulle hente Ragna! Ragna som hun visste lengtet sånn etter henne. Hun bar med seg fjøslykta og gikk med lette skritt over det snødekte tunet mot huset.

En liten oppdiktet historie, basert på noen sannheter, om min oldemor Kristine og min bestemor Ragna.

Det er rart å tenke på at denne lykta som står i vinduskarmen på syrommet mitt har vært brukt både av min oldemor og min bestemor, de har båret den i sine hender, tent lys i den for å se når de stelte dyra sine og tenkt både triste og glade tanker under skinnet av den.
Den stammer fra familien til Edvard som min oldemor giftet seg med, den familien hadde tidligere en gard som het Sesbøen, før de måtte flytte til den mindre garden Sesbøehjellen av økonomiske årsaker. De hadde kausjonert for noen, og så endte det med at garden Sesbøen måtte selges.
Tenkte jeg skal prøve å finne ut hvem J. Sesbøen var, det kan ha vært Edvards far kanskje....

Med dette innlegget deltar jeg på Gammeldags fredag hos Lenemoras verden.

Lyseblått til det brune

Jeg har alltid syntes at det er vanskelig å finne den riktige fargen i et rom, det har kanskje med at jeg har et sterkt bilde i hodet mitt på hvordan det skal bli når det blir ferdig, men så blir det så vanskelig å få dette til å stemme med virkeligheten.

Og hvis det står mellom to farger kan du være sikker på at jeg ender opp med å velge feil, slik at det må males minst to ganger. Prøvebokser vet jeg nesten ikke hva er, jeg kjøper alltid tre-litere, kjekt å ha vettu, selv om det er feil farge ;).

Jeg har noen ganger hatt hell med å blande farger selv, så da er det kjekt å finne noen skvetter rundt omkring :)), for ikke å si fulle bokser ;)).

I går kjøpte jeg lyseblå maling til "praktrommet" (jeg må vel snart slutte å kalle det for praktrommet for det kan jo ende opp med at rommet blir hetende det til slutt), tenkte det kunne bli fint til det brune soveromsmøblementet jeg har tenkt å ha der.

Gledet meg sånn til å begynne å male, men etter en stund fant jeg ut at dette slett ikke stemte overens med bildet i hodet mitt, blåfargen skulle jo egentlig være så lys at den var nesten hvit.

Jeg stod selvsagt med to fargeprøver hos maleren og nå lurer jeg veldig på hvordan den andre ville ha blitt.

Når jeg ser på bildet jeg tok i går så ser det jo ikke så aller verst ut, jeg får ta meg en tur opp og se på den igjen.

Hvis det er noen som har tips om fine, helt lyse blåfarger mottas de med stor takk.

Ralfefarfars paradis har allerede tipset meg om fargen risør, den må jeg se litt nærmere på.

Ellers må jeg igjen få takke for alle fine kommentarer, det er dere som gjør det så kjekt å blogge :))

Flaskeflaks

Se hvilke lekre flasker som dukket opp da mannen i huset skulle sjekke hvordan det så ut oppå taket til "praktrommet".

To gamle medisinflasker og en del gamle polflasker og polkasser var hva han fant der oppe. Skal tro hvem som har gjemt dem der? Man kan jo nesten lure på om det kunne ha vært en kar som ikke ville at kjerringa skulle vite at han hadde et lager;))

Han har gjort et lignende funn tidligere, han snekkern min, det var da han skulle ta ned noen panelbord i taket i gangen der oppe for å bruke rundt vinduet på praktrommet. Da dukket også ei likedan medisinflaske pluss ei gammel polflaske opp. De har jeg bare hatt stående i ei gammel skuff sammen med guttenes knerten-figurer og diverse annet som bare har havnet der;))

Så nå har vi altså tre av disse lekre medisinflaskene og diverse polflasker som jeg ikke har vasket enda.

Det var her oppe flaskene ble funnet.

Fem favorittblogger

Skal si jeg ble overrasket da jeg tittet innom Hannes dagbok og fant ut at Hanne hadde valgt bloggen min som en av sine tre favoritter. Jeg ble utrolig glad, stolt og inspirert og ikke helt fritt for at litt prestasjonsangst også dukket opp, men den skal jeg nok klare og døyve etter hvert ;))

Dette er hva Hanne skrev om min blogg:
Det skjer at jeg mister munn og mæle når jeg titter innom en blogg, men ikke ofte. Denne damen er utrolig flink og jeg ble sittende "fast" inne hos henne en hel kveld for her var det virkelig mye inspirasjon å hente!

Og det sier altså Hanne med den bloggen, det er lov å være litt stolt da :))

Har du ikke vært innom Hannes blogg så anbefaler jeg sterkt å ta turen innom, hun har et nydelig og personlig hjem spekket med detaljer hvor gamle og nye ting lever i skjønn harmoni i en ramme av lyse panelte tak og vegger. Du finner den her:

Hannes dagbok



Det var ikke før ganske nylig at jeg oppdaget bloggen hennes, og en kveld jeg har god tid har jeg tenkt å ta meg en helaften inne hos henne. Se bare på dette bildet fra Hannes uteplass, er det ikke nydelig?



 

 
Så er det altså slik at jeg skal sende denne awarden videre til tre favorittblogger, men jeg tror nesten jeg må gi den videre til fire jeg altså, og den første er uten tvil Mias Landliv.
Det var da jeg oppdaget bloggen til Mia at min interesse for bloggverdenen startet. Hun lager de nydeligste håndarbeider; puter og tepper i herlige farger, for ikke å snakke om de nydelige julestrømpene hun lager. Hun har en misunnelsesverdig kjøkkenhage med alskens grønne saker og et blomsterflor man bare kan drømme om når man ikke har grønne fingre.
 
 

Mias Landliv 



Har dere sett noe så nydelig? Den som hadde tålmodighet til å fullføre et slikt teppe...

Den neste jeg vil gi den videre til er Livs Lyst, denne bloggen oppdaget jeg da jeg begynte å blogge selv for ca. et år siden. Liv har en genuin interesse for det norske, gammeldagse interiøret, og med sine nydelige bilder fra sitt lyse hjem vekket hun også min interesse for dette til live igjen. Tror jeg var i en periode av stilforvirring da jeg oppdaget Livs blogg, men nå begynner jeg å komme på rette sporet igjen ;)) 
Liv har også begynt å skrive for to interiørmagasiner, og dette synes jeg det er veldig spennende å følge med på, blir nok ikke kjøpt færre interiørmagasiner framover...

Livs Lyst

Herlig gammeldags interiør med faspanel malt i lyse farger og gamle møbler like så.

Etter at jeg begynte å blogge litt selv har jeg oppdaget mange flotte blogger,  og en av de jeg er blitt aller mest glad i  er Husfruas memoarer, her er det husfrua Hulda som blogger om sine gleder i Ingeborgstua. En litt annerledes blogg synes jeg; fred og ro råder i Ingeborgstua, alltid en fryd å titte innom, nydelige bilder av små og store forandringer og masse inspirasjon å hente.

Husfruas memoarer



Huldas inspirasjonsrom er virkelig til inspirasjon, også for andre.

Sist men ikke minst har jeg den senere tid begynt å bli kjent med Mias Interiør. Hun har en gjennomført herlig sommerhusfølelse i hjemmet sitt med lyse paneler og brukte, malte møbler, akkurat slik jeg liker det :)) Her er jeg ofte innom og jeg lar meg imponere over Mias kreativitet; hun har blant annet fått bygget et TV-skap av to gamle dører i stua si, og hun trekker om gamle stoler. Hun gjør det også lett for den som leter etter fargekoder da fargekodene til alle rommene ligger i høyre kolonne, veldig oversiktlig og greit.

Mias Interiør

Dette bildet var noe av det første som møtte meg på Mias blogg og dermed var jeg solgt.

Ellers så må jeg få si velkommen til nye følgere, og takk for fine kommentarer det setter jeg stor pris på, skal se innom dere en tur i morgen.

I dag har vi malt første malingsstrøk i taket på "praktrommet" :))



Stille dag for Japan

Er med å markerer stille dag for Japan i dag.

Et praktrom

Bildene stemmer vel ikke helt med overskrifta, men mannen i huset har døpt dette rommet til praktrommet, visstnok pga utsikta men egentlig tror jeg han liker den litt gammeldagse stilen her inne ;-)

Det blir nok litt å gjøre for snekkeren i huset før kjerringa kan begynne å male her.

Vinduet har vært skifta av tidligere eiere, og nå skal vi gjøre resten. Jippi!

Panel i tak og på vegger er jo alltid et godt utgangspunkt, så kanskje han har rett mannen som sier at dette kommer til å bli et praktrom ;-))

Senga på syrommet

Senga på syrommet har fått seg et nytt malingsstrøk, etter først å ha blitt gråmalt, er den nå allikevel blitt hvit. Den har også blitt oppredd i hvitt sengetøy. På nattbordet står en gammel kanne fra et loppis med lerkegreiner i.

Gammelt sengetøy er blitt bleket og strøket. Putetrekket med knyting i sidene kommer fra farfar-huset, det har nok vært en stripete bolsterpute inni der en gang. Liker så godt at innerputa vises i sidene mellom knytingene, men den skulle jo helst ha vært stripete da. Får se om jeg finner en som kan passe.

Den andre puta har et fint broderi, jeg har alltid vært svak for slike puter, og denne tror jeg at jeg tok med meg da jeg flyttet hjemmefra en gang i tida. Bestemor redde alltid opp til oss med store hvite puter med broderi på. Nydelig synes jeg.

Dynetrekket er ikke fullt så gammelt, det bestillte jeg i Ellos i min ungdom og det er blitt like fint igjen etter en omgang med klorin. Det frynsete teppet kjøpte jeg på en auksjon i nabobygda for lenge siden, det har et fint stjernemønster som dessverre ikke kommer så godt fram på bildet.

En gammel fillerye gjør seg på det malte tregolvet. Den fikk jeg med på handelen på miljøstajonen en gang.



Og hva skal man egentlig med en seng på et syrom? En gjest kan jo alltids overnatte her hvis det kniper, men mest har jeg planer om å begynne å sy lappetepper som jeg kan legge utover senga underveis i prosessen med fargevalg og sammensetting av lappene.

Min favoritt

Anette med bloggen Anettes hus har en utfordring om å vise en favoritt; et møbel, en gjenstand eller en detalj.

Hun har fått inn veldig mange flotte bidrag som du kan se inne på bloggen hennes. 

Jeg har vel egentlig flere favoritter men felles for de fleste av dem er at jeg har fått dem etter min bestemor, tingene jeg har fått etter henne vekker gode minner som jeg alltid vil bære med meg selv om hun nå er borte.

En veldig stor favoritt er Bestemors melkemugge, denne oppbevarte hun alltid melken sin i.

Jeg var nok ikke så veldig glad i bestemors melk, som kom rett fra kua og hadde et tykt lag med fløte på toppen, men hos bestemor fikk jeg bestandig kakao mens min lillesøster ville ha engelsk te, så bestemor fikk da i oss litt melk allikevel :)

Hun hadde også alltid havregryn, havrenøtter og riskåinnj (puffet ris) i skapet, og vi fikk velge hvilken sort vi ville ha med melk og sukker på. Her hadde vi også hver vår favoritt, min søster ville alltid ha havrenøtter mens jeg valgte riskåinnj, vi var rause med sukkeret og rørte det ikke så godt ut i melka, slik at vi kunne spise noen skjeer med halvsmeltet sukker til slutt, nam nam syntes vi den gang.

Rart å tenke på at denne mugga som til daglig står i ei hylle på kjøkkenet mitt til pynt (Her på besøk på syrommet), og av og til taes ned og fylles med tulipaner, er den samme som alltid stod på bordet ved de koselige måltidene hos bestemor. Jeg blir bare mer og mer glad for den.

En liten titt på syrommet

Hvis du har lyst til å være med å ta en titt på syrommet mitt, må du være med meg opp på mørkloftet.

Vi åpner luka og går bortover den mørke gangen, her er ingen vindu men ei sliten lampe lyser nok til at vi kommer oss forbi loppefunn og gamle møbler som står langs veggen. Ved enden av gangen står ei dør på klem og vi ser inn i en lysere verden. Her er mitt lille syrom som begynner å bli ferdig nå.



Det er så herlig å ha kommet så langt at man kan begynne å nyte rommet og rydde ting på plass,  ingen male- eller pussejobb i dag, bare noe stryketøy som ligger å venter på å bli strøket.

Korgene etter bestemor gir fin lagringsplass under bordet, så også en gammel tønne.

Over bordet henger to hyller som vi har laget av dørlister og vindusknekter fra huset vi bodde i før.



Knektene fikk under litt tvil beholde sin blåfarge og sitt værbitte utseende, men er jo et koselig minne fra vårt første hjem. Husker godt hvor vanskelig det var å finne denne blåfargen den gangen, det var ikke det samme utvalget i utendørsmaling som det er nå.

En rød E lyser opp i alt det blå. Bokstaven til bestevennen min.

Da får dere ha det bra så lenge, stryketøyet venter.

Kvinnesysler på kvinnedagen ; ))

Prosjekt syrom

Holder på med syrommet enda jeg da :)

Maler noen småmøbler.

Skraper ei dør.



Mange farger dukker opp,

og var ikke den blågrå der litt fin?

Kanskje den kan bevares på et vis?

Et annet innlegg

I kveld skulle jeg laste inn bilder fra fotoapparatet og se om jeg hadde noen bilder jeg kunne bruke i et blogginnlegg. Jeg har drøyd det litt, for neste innlegg skulle egentlig handle om et ferdig syrom, men det har tatt tid, så det innlegget kommer senere.

Oppdaget så, da jeg kikket innom noen av bloggene på blogglista mi, at Heidi med bloggen Livet hadde gitt meg en award, det er den første awarden jeg har fått, og det er en award for oss med mindre enn 100 følgere, og den skal gis videre til fem andre bloggere. Veldig koselig at Heidi tenkte på meg da hun skulle dele ut denne.

Heidi delte ut awarden til fem forskjellige damer med helt forskjellige blogger, og for meg som nesten bare har vært innom interiør- og scrappeblogger var det interessant å kikke innom de andre bloggene. Spesielt bloggen  Distravims der Miriam skriver om sin kamp mot kreftsykdommen gjorde inntrykk på meg. 
I forhold til Miriams blogg blir min lille blogg om oppussing og interiør veldig overfladisk og ubetydelig, mye av det vi mennesker bruker tida vår på blir ubetydelig når alvorlig sykdom rammer.
Derfor treffer Miriams ord meg så veldig i kveld; ta vare på hverandre, ta vare på dagene.

Jeg kommer nok til å fortsette å blogge om hus og hjem, det er den delen av livet mitt jeg velger å dele akkurat nå. Tulipanene er til Miriam og alle andre i hennes situasjon.

Jeg har funnet fram til fem andre blogger som jeg vil gi denne awarden til, dere velger selv om dere vil ta i mot den.

Ein heim blir til

Lille Lailas blogg

Torills scrappeblogg

Sylvia`s kort og snurrepiperier

Auds kort, krot og skrot

Fem herlige blogger om interiør, oppussing og scrapping.