I røsslyngens rike

Å jeg vet en seter...

...med røsslyng omkring,



så lita og så enkel,



ren idyll i grunn.

Her kan man bare være

og gjøre det man vil,

plukke litt

og pynte litt


og leke seg med kameraet sitt :))

Fra fjord til fjell

En tidlig morgen...

Vante hender har fortøyd båten ved brygga,

vi har forlatt gården, og fjorden ligger blank og stille bak oss.

Vi beveger oss så stille vi kan innover ekrene.

Hvisker...

...men ingen rådyr er å se.

En ørn kommer seilende over tretoppene på vei ned mot fjorden,

det er bare oss og naturen i dag.

En og annen ensom fugl

bryter stillheten i Tømmerdalen, før den forsvinner igjen,

mens vi mest bare hører våre egne hjerteslag

der vi sliter oss opp lia.



Lenger oppe slynger stien seg innover mellom mosegrodde steiner og bregner.

Her er det godt å trekke pusten og nyte solstrålene som skinner ned mellom tretoppene,

og lytte til den lille bekken som bruser under steinene.

Så glad for denne dagen, det nydelige været

og at vi er her.

Like foran oss kommer to hjorter, ei kolle og en kalv, til syne,

men like fort er de borte igjen.

En ilter lyd som bryter idyllen er til slutt uunngåelig,

når oppdraget er å rydde stien.

En annen har nok vært i samme ærend tidligere...



Snart oppe,

etter å ha gått oss fast i ei kjempebratt ur, og blitt tvunget til å snu,

men utsikten over fjorden, som slynger seg stille innover,

er vel verdt slitet.

Fra fjord til fjell er ikke så langt som det ser ut til,

et privilegium det kan være lett å glemme at man har.



Snart ved målet...

...der trærne er krokete og røsslyngen trives...

Gjenbruk tar tid,...

...lang tid.
Ihvertfall her i farfar-huset.
Vi gjør noe et år og så gjør vi litt til neste år og resten året etter det igjen.
Og slik går nå åran :)) men det går framover.

Den skjønne gamle verandadøra som vi fikk av en snill nabo,
som hadde tenkt å kaste den,
ble fraktet hit med båt og satt inn,
etter at vi saget hull i veggen høsten 2009.

Heldigvis fikk vi god hjelp av to som var ivrige med kniven til å fjerne fugeskum samme året.

 

Året etter (2010) ble den skrapet og gjort klart til maling.

Samme året ble et stripete vindu skiftet ut.

Så gikk det et år uten at det skjedde noe, men i år ble den altså slik vi hadde tenkt;
Hvit og med samme listverk som har vært brukt tidligere på denne veggen.
Synes absolutt resultatet er verdt arbeidet og ventetida :))

Og merkelig men jippi,
i går kveld virket kameraet mitt plutselig igjen,
så jeg fikk tatt masse bilder fra seterturen i dag :))

Verandadøra

Så langt kom vi med verandadrømmen i år;

Verandadøra som kom på plass for tre år siden fikk seg et malingsstrøk,
så som dere skjønner vil det ta litt tid før verandadrømmen vår blir helt ferdig,
når bare døra tok så lang tid.

Nå fikk jeg til å skrive her på blogger igjen,
og må bare få takke for alle hyggelige hilsener i forbindelse med kjøkkenkonkurransen,
skal fortelle litt mer om dette senere :))

Verandadrømmen - Slik gikk det videre

Høsten 2009:

vi tok en dagstur til farfar-huset for å ta hull på tømmerveggen..

Her ser dere minstemannen vår

som var med denne dagen.

Det ble saget hull til den doble verandadøra vi ønsket oss.

Hvordan vi fikk opp de to strekkfiskene kan dere se her.

 Her kan dere se tegninger av hvordan vi har tenkt oss at det skal bli til slutt ;))

I neste innlegg skal jeg se om jeg kan finne noen bilder av den fine gamle dobbeldøra vi satte inn :))

 

En bukett er klar

Den første buketten er ordnet av blomstene i korga.

Den står her på stolen og venter... 

...i den gamle mugga av emalje.

Snart skal det dekkes på i stua...

 ...med både blomster og duker,

og blomsterkorga er fortsatt like full :))

Villroser og andre villblomster

Å våkne i farfar-huset er alltid herlig; tusle ut på kjøkkenet, sette over kaffekjelen og vaskevannet,

se ut vinduet for å sjekke været, gå ut en tur før frokost for å finne noen blomster til bordet,

vite at dagen ligger foran med blanke ark og fargestifter tæll.

Vanligvis plukker jeg bare en liten blomsterkvast utenfor huset, men denne morgenen tok jeg med 

saks og korg, og turen gikk ned grasbakken til fjæra, og fra stein til stein bortover 

mot villrosene, som har spredd seg utover, nedenfor kirsebærtrærne.

Den skjønne skarpe sensommerfargen og den gode lukten 

skulle bli med meg inn denne dagen,

for dette var en spesiell dag,

jeg hadde bursdag.

Jeg fikk en fredelig stund for meg selv der nede ved sjøen,

hørte bølgene slå forsiktig mot steinene

og vinden suse mildt i tretoppene,

mens jeg klippet av noen roser

og la i korga.

På veien tilbake mot huset, der røyken nå steg opp fra pipa, 

fant jeg flere ville fine, i skjønne farger, som fikk bli med i korga mi,

og da jeg kom inn i det varme kjøkkenet, der frokosten stod klar, var korga full 

og minnet om at sommeren ikke var helt over enda.

En slik morgen...

...som vi fikk på søndag har jeg lengtet etter i hele sommer;

knallblå himmel og blikkstille fjord med niser som brøt vannet og var oppe og pustet,

mens vi satt ute og spiste frokosten vår.

Denne dagen måtte foreviges.

 

 Men det neste bildet ble helt grønt, og det neste...

Og så sa kameraet mitt takk for seg,

ingen fler bilder fra denne vakre dagen.

Her har jeg forsøkt å ta bort litt av grønnfargen på bildet over 

slik at dere skal kunne se hvor fint det var.

Og her er det siste...

Har imidlertid en del bilder fra i sommer som jeg kan lage innlegg av,

inntil jeg bestemmer meg for om jeg skal reparere kameraet eller kjøpe nytt.

Kanskje lurt å kjøpe nytt, 

for det var dette kameraet som datt i sjøen for meg her i vår,

men som på uforklarlig vis har virket fint helt fram til nå.

Tradisjon

Det har blitt tradisjon at bursdagen min den 7.august feires i stua i farfar-huset.

 Det er det eneste jeg ønsker meg av familien min, at de blir med meg hit denne dagen, og er her noen dager.

 

Jeg fikk ønsket mitt oppfyllt i år også :-),

og pavlovaen var tradisjonen tro også på plass;

vi tar med oss bunnen hjemmefra, og så er resten ganske greit å lage i farfar-huset.

 

Deilig med litt blomster, lys og koselig feiring innendørst når dagen bragte oss litt regn.

 

Senere ble det kortspill og lesing av gamle adjektivhistorier,

det ga liv og latter i farfars stue.

Forberedelser

I kjøkkenet i farfar-huset forberedes selskap.

Brettet står klart til å bæres inn i stua.

Bordet skal dekkes med gammelt porselen og gamle glass.

 Kaffe og kortreist saft skal serveres.

Geiteramsen som blomstrer så fint rundt huset har fått komme inn for anledningen.

Jordbær har fått fast følge med det hvite stettfatet denne sommeren.

Alt er klart og vi gleder oss til gjestene kommer :))

Bare en rask liten oppdatering fra meg dette, når jeg først er hjemom,

før vi fyker av sted i båten til farfar-huset igjen.

Kommer en tur innom dere når jeg begynner på jobb igjen 

og dagene blir mindre travle ;-)