En dag jeg kjørte forbi huset vårt oppdaget jeg noen fine rosa roser som hadde vokst seg gjennom
tujahekken, og hang på utsiden mot veien. Ikke visste jeg at New Dawn hadde begynt
å blomstre enda, men gjett om jeg var snar til å få den innom hekken.
New Dawn må være en lett rose å få til, for min har ikke akkurat hatt gode vilkår de siste årene,
men allikevel vokser den seg høy og fin og blomstrer villig.
Jeg har sett bilder av den hvor den både vokser bortover gjerder og over portaler,
så det må være målet å få til en gang ;-)
Ikke bare finner vi den høyt oppe i tujahekken,
den er å finne nede på bakkeplan hos bregnene også.
En annen rose som vel må sies å være av den standhaftige typen er Prestegårdrosen,
og helt ufortjent har den fullt av knopper i år igjen.
Når den står der med sine rødrosa knopper, kan man vanskelig tro at dette er en helt hvit rose,
og det er nok ikke lenge før den blomstrer nå.
Jeg har sikkert sagt det før, men jeg er så glad i kombinasjonen av roser og grånende treverk.
Det er ikke min fortjeneste at jeg har det heller.
Det må jeg takke min mor for, som plantet rosene da hun eide dette huset og hagen.
Og hagen var en fryd den gangen, og denne Austin-rosen var nok enda frodigere enn den er nå.
Jeg har dessverre ikke like grønne fingre som min mor,
men en gang når jeg får bedre tid skal jeg lære meg litt mer om roser.
Jeg sa visst det samme i fjor, men i år skal jeg luke litt og ha på gjødsel,
i tillegg til å ta bort tørre greiner.
Da kan det hende at jeg føler at jeg har fortjent å ha roser
som blomstrer og lukter så godt hver sommer.
En annen rose som trives godt her hos oss er Rosa Rugosa.
Den trives vel forresten over alt. Jeg synes den er så fin med den skarpe
cerisefargen, og liker den veldig godt selv om den er svartelistet,
men prøver å passe på slik at den ikke sprer seg over alt.
