En laaaang historie...

 ...om en laaaang tur:

På formiddagen på nyttårsaften skulle vi gå ned den snødekte dalen, låne en båt i et naust, og ta en snartur til Farfar-huset. Mannen i huset var bekymret for hvordan det hadde gått etter at Dagmar gjestet oss i romjula, og kunne ikke vente lenger med å dra dit nå. Men Dagmar hadde også vært nede ved naustet før oss, og tatt med seg båtoppdraget og flyttet på steiner i støa, så det var umulig å få ut båten.

Vi gikk opp de bratte bakkene igjen før vi tok "veien" til farfar-huset til fots. Undertegnede som 

allerede på dette tidspunktet var sliten, var glad for å ha en rygg foran seg over steinurene ;))

Etter å ha gått nesten halvveis så vi fem hjorter som krysset "stien" vår langt foran oss 

(kameraet var selvsagt nedpakket akkurat da). Da vi kom og skulle forsere den smale 

"fjellhylla" så vi sporene etter hjortene som hadde gått opp stien for oss, 

de skulle visst også til Farfar-huset.

Alltid herlig å komme til dette utsiktspunktet litt lenger ned og se utsikten ned mot Farfar-huset,

og kaia ser jo ganske ok ut? Men mangler den rekkverk?

En dag for kontraster; fra en snøkledt dal til helt bart og grønt da vi nærmet oss målet vårt.

Vel framme, og kunne se at det var noen skader ja, men kaia står heldigvis,

og benkene ytterst også, men rekkverket er borte på begge sider :)) 

Plattingen er nok mer ødelagt, men det kunne vært verre ble vi enige om.

 

Materialer trenger vi nok ikke å frakte sjøveien selv denne gangen ;))

En liten feiring med litt fyrverkeri på selveste nyttårsaften før vi hastet hjem igjen,

litt smånervøse for å bli overrasket av mørket midt i skogen.

Disse trærne er det nok ikke Dagmar som skal ha skylda for,

kanskje de er fra nyttårsorkenen i -92?

Den skumle fjellhylle må også forseres på hjemveien,

det er mye brattere rett ned til venstre enn det ser ut på bildet, 

 og legg merke til tauet som henger der, det skal sikkert min kjære redde meg med

hvis jeg faller ;))

Her går jeg alltid fort forbi :)),

mens min kjære lånte apparatet og nøt utsikten ei lita stund.

Enda skal vi gå helt bort til den dalen med snø som dere kan se på bildet, 

har glemt det nå men jeg var både sliten og våt og veldig glad for

at waldorfsalaten var laget dagen før, og at min søster og svigerinne

skulle ha med seg kalkun og andre godsaker til 

nyttårsselskapet :))

Her ser vi så vidt et gammelt hus som ligger i dalen.

På tur opp dalen og mørket faller fort (bildet ble mye lysere enn det egenglig var) :)

Månen holdt oss med selskap det siste stykket :))

Et lite hus ligger langs veien opp gjennom dalen,

 

 og månen lyser over sommerfjøset.

Etter en lang og forfriskende tur var det godt å komme fram til gården

og grinda øverst i dalen, der bilen stod og ventet på oss,

nå skulle vi hjem og feire nyttår med familien.