Vet ikke om jeg egner meg

Jeg vandrer over den høstlige blomsterenga

på tur opp mot skogen.

Hjertet dunker, det er bratt i det første partiet av stien.

Det knekker i en kvist, og en til, pulsen stiger enda et hakk.

Hjertet dunker så hardt at jeg ikke hører mer, hva er

det som kommer gjennom skogen nå mon tro?

Etter hvert skjønner jeg at det må være en hakkespett jeg hører, og se der er den!

 Pulsen går litt ned igjen og jeg går videre opp den bratte stien i Tømmerdalen.

Jeg ser etter spor, og ser både store og små, men får skikkelig pulsøkning,

og blir klam i hendene, når jeg ser et stort spor i det jeg kliver opp over en kant.

Kanskje det er kronhjorten vi hørte i går kveld som har stått her og sparket og trampet.

Skal jeg virkelig gå meg på en stor kronhjort på min første tur som jager?

Den tanken hadde ikke streifet meg da jeg startet turen,

men vissheten om at jeg er på jakt og ikke bare på

en vanlig skogstur begynner å gå opp for meg.

SMS til Einar: Masse spor og fersk skit i stien i Tømmerdalen.

Stien flater etter hvert ut og jeg er kommet et godt stykke opp i lia over fjorden,

jeg nyter turen og er spent på om dyrene jeg ser spor etter, springer foran meg dit  Einar sitter på post.

SMS til Einar: Nå er jeg på den fine stien, masse spor her også :))

Før jeg aner at jeg er i nærheten av posten hans ser jeg et hode som stikker opp og ei hånd som vinker.

Ingen dyr hadde kommet forbi posten, noe jeg var nesten sikker på at det kom til å gjøre, 

så vi bestemmer oss for å gå sammen videre for å se om vi

kan være heldige å komme på skuddhold.

Jeg forsøker så godt jeg kan å være stille, men jeg må bare fotografere litt.

Det er så mange fine motiver i skogen.

Lykke for meg når denne krabaten sitter stille lenge nok til at jeg får tatt et bilde,

ekorn er virkelig fine dyr, så artig å se et her i sitt rette element.

Einar ser på meg når mine Ilse Jacobsen støvler gnisser mot hverandre,

mens jeg tenker på at jeg burde hatt en plukkekopp ;-)

Jeg prøver å være stille, men det er veldig vanskelig.

Jeg holder meg litt bak Einar slik at han (og dyrene) ikke skal bli forstyrret av meg.

Plutselig er det så mye fluer rundt meg, men etter hvert ser jeg at jeg står midt oppi et vepsebol,

jeg skynder meg videre og hyler høyt i det jeg blir stukket i nakken.

"Det var det" sier jegeren :((

Selv om jeg sannsynligvis har skremt alle hjorter i mils omkrets, lister vi oss videre.

Vi nyter utsikten over fjorden fra utsiktspunktet som Einar fant på en tidligere tur.

 Her oppe finner vi "dyresenger", de ligger helt framme på kanten,

så dyrene liker nok å se utover fjorden de også :-)

På tur nedover synes vi at vi hører noe i Tømmerdalen og setter oss litt for å vente

og se, men uten hell.

Jeg tar et bilde her også, er så fasinert av disse kløverne som vokser på stein :-)

Ble nok kanskje en bedre fotojakt enn hjortjakt dette.

Skal tro om han vil ha meg med neste helg ?