Vårvisst

Hver eneste vår kommer det en lengsel over meg,

jeg bare må ut, ut i naturen, og nyte det som skjer; at våren kommer 

mer og mer for hver eneste dag.

Jeg er nok ikke av de flinkeste til å komme meg ut om vinteren,

så det er nok grunnen til at lengselen blir ekstra sterk, for ikke å si akutt, om våren.

Og det er som regel hit jeg lengter; til farfars hus ved fjorden.

Hver vår før vi har ut båten pleier vi å gå "stien" innover noen ganger.

En ganske så strabasiøs tur for en utrenet vinterkropp,

men ååh så verdt det! Og det å komme hit til utsiktspunktet,

 hvor vi kan stå oppe i furuskogen å se ned på gården, 

gir oss alltid litt ekstra energi før nedstigningen.

 Stien til Farfarhuset går opp og ned gjennom bratte steinurer, over bekker og gamle steinras 

og ikke minst over ei smal hylle høyt over sjøen. Den blir ihvertfall jeg helt skjelven i knærne av,

men den hindrer meg allikevel ikke til å ta disse årvisse vårturene.

I går tok vi turen i knallfint vårvær, utstyrt med motorsag, krafse og spett, nå skulle stien fikses på.

Slikt arbeid liker jeg så godt om våren, min jobb var å lede bort vann fra stien med krafsa, åpne

bekker som rant sakte, og bredte seg for mye utover, og gjorde det bløtt der vi pleier å gå.

Einar sagde ned trær som hadde falt ned, og lagt seg over stien de siste årene.

Det ble den siste økta av flere i går, og vi er ganske fornøyd med utført arbeid.

Innimellom tok vi noen kaffepauser lang stien. Vi tok sjansen på å sette oss litt nedpå selv om vi ikke

har hørt gjøken enda, for det tørt og fint i skogbunnen. Utrolig deilig å sitte slik og lytte til brusende

vårbekker og våryre småfugler etter å ha utført litt godt 

gammeldags kroppsarbeid. Utsikten var jo heller ikke å forakte. 

Om ikke lenge kan vi nyte denne utsikten på tur til Farfarhuset, 

for snart skal båten sjøsettes og flytebrygga slepes på plass.

Det gleder vi oss stort til :-)

Med ønske om fine vårdager til alle som er innom :-)