Jeg vurderte å slette forrige innlegg...
Jeg tenkte det kunne gi de som leser det inntrykk av at jeg er en håpløs drømmer,
en håpløs romantiker som ikke får utrettet noen ting. Uten evne til å komme meg forbi
drømmestadiet, og uten evne til å prioritere hva som er viktig i livet.
en håpløs romantiker som ikke får utrettet noen ting. Uten evne til å komme meg forbi
drømmestadiet, og uten evne til å prioritere hva som er viktig i livet.
Men så fikk det bare stå:
Det var slik jeg tenkte, og det var slik det ble da jeg skrev det.
Jeg får stå for det.
Jeg får stå for det.
Men jeg er jo ikke bare en drømmer,
og livet er ikke bare sånn eller slik man føler det i et øyeblikk.
I et øyeblikk kan en følelse, en tanke eller en stemning overskygge alt annet,
Når man begeistres, når man er nedfor, når man er sint...
Det er da det å skrive det ned blir så endelig.
Man er liksom bare en del av seg selv noen ganger,
eller, det er ihvertfall bare en del av en selv som kommer til uttrykk:
Når man mener noe veldig sterkt, ønsker noe, eller bare setter noen tanker ned på papiret.
Jeg ga nok inntrykk av at jeg hverken kan eller vil prioritere,
men er det noe man gjør mange ganger hver dag så er det jo nettopp det.
men er det noe man gjør mange ganger hver dag så er det jo nettopp det.
Det ligger et valg bak alt man gjør. Man har allerede prioritert bort noe for å gjøre
det man holder på med i et gitt øyeblikk.
Bevisst eller ubevisst - valg tar man hele tiden - og på bakgrunn av så mange ting.
Man burde kanskje tenke litt mer over hvordan man velger, og hva man prioriterer i hverdagen.
Prioriterer man virkelig det man setter høyest? Eller går man mange omveier for å nå et sted man tror
man vil, og går glipp av det som betyr aller mest på veien? I denne, og helt sikkert mange andre
forbindelser er det nok en fordel at noen realistiske tanker er med på ferden.
Men jeg har fortsatt tro på at man innimellom må la drømmer, planer og tanker få flyte fritt uten å bli
hindret av realistiske argumenter. Det tror jeg er bra for kreativiteten! Man skal ikke slå drømmene
ihjel med en gang. Noen drømmer trenger litt modningstid før man kan avgjøre om de er liv laga
og verdt å satse på. De realistiske tankene kommer som regel tidsnok hos de fleste av oss
Det er vel snarere slik at vi lar drømmene seile sin egen sjø,
og lar livets trivialiteter (Hva nå det er?) styre oss og hverdagen vår.
det man holder på med i et gitt øyeblikk.
Bevisst eller ubevisst - valg tar man hele tiden - og på bakgrunn av så mange ting.
Man burde kanskje tenke litt mer over hvordan man velger, og hva man prioriterer i hverdagen.
Prioriterer man virkelig det man setter høyest? Eller går man mange omveier for å nå et sted man tror
man vil, og går glipp av det som betyr aller mest på veien? I denne, og helt sikkert mange andre
forbindelser er det nok en fordel at noen realistiske tanker er med på ferden.
Men jeg har fortsatt tro på at man innimellom må la drømmer, planer og tanker få flyte fritt uten å bli
hindret av realistiske argumenter. Det tror jeg er bra for kreativiteten! Man skal ikke slå drømmene
ihjel med en gang. Noen drømmer trenger litt modningstid før man kan avgjøre om de er liv laga
og verdt å satse på. De realistiske tankene kommer som regel tidsnok hos de fleste av oss
Det er vel snarere slik at vi lar drømmene seile sin egen sjø,
og lar livets trivialiteter (Hva nå det er?) styre oss og hverdagen vår.
2 kommentarer:
Et herlig innlegg.
Flotte bilder & en nydelig grønnfarge på sengen i farfars hus.
Håpe du får en nydelig onsdag & kommer fort med nye innlegg.
Klem Christina
Veldig bra at du ikke sletta det forrige innlegget, og enda bedre at det kom et nytt. (",) Jeg har stor beundring for deg som har tatt dette steget, og synes alltid det er artig å lese dine reportasjer og ikke minst se dine inspirerende bilder. Også disse første "nybegynner"-bildene.
Legg inn en kommentar