På den første vandreturen med mitt nye kamera?
Kom, så går vi en tur fra brygga og oppover mot farfar-huset.
Ved den gresskledte veien kommer vi forbi noen fine steiner som har ligget her lenge og fått mose på.
Mosen er så fin og grønn og ser ut som en hel liten skog når man ser litt nærmere på den.
Ved steinene står noen store, gamle trær.
De kneiser så stolte over sjøen i vind og blåst, og rasler så fint med løvet sitt i dag når vi går forbi.
En søt liten Fuglevikke titter fram mellom steinene, den forsøker å overbevise både seg selv og oss om at sommeren ikke er helt over enda.
Mesterrota strekker seg som for å se hvordan det går der oppe hos de som holder til i stabburet. Snekkeringen har uteblitt i dag, det er stille og fredelig.
Tre blåklokker nikker til oss i det vi går forbi, den ene har gått til ro, men i sola står fortsatt to.
De minner oss på at høsten er på vei men at vi fortsatt kan få mange fine dager å nyte sammen.
Et lite insekt er opptatt med sitt; "Kanskje finnes det litt nektar i min hvite ryllik."
Vel oppe ved farfar-huset møter vi denne vakre, Lyse Prakthjelmen.
Den står der så vakker ved kjellermuren, og hjelmen har den på.
Vi lar den få stå, for den er giftig den skjønne blå.
Borte ved fjøsmuren finnes søte villbringebær.
For sent å plukke nå, de siste får henge der de er.
Tørre strå lener seg mot fjøsveggen.
De kler hverandre godt de to, i høstlig fargeharmoni.
Og edderkoppen koser seg med maten sin, når vi går tur forbi.