mandag 30. juli 2012

Sommerfryd


Det er så mye å fryde seg over om sommeren,

i år har jeg ikke akkurat frydet meg over været,
men jeg har frydet meg desto mer over blomster i år.
Jeg har stullet og stellet med blomstene mine i glassverandaen,
og funnet at flere roser og stauder har overlevd min årelange vanskjøtsel i hagen
og så har jeg  kost meg med å plukke inn mange små villbuketter.
De er jo nesten de koseligste, 
man trenger ikke så mange kvastene før det blir sommerlig og fint,
som her med litt Forglemmegei og litt Hundekjeks i ei gammel fløtemugge.
Vil med denne buketten ønske dere en fortsatt god sommer
og si at jeg tar en liten sommerpause her på bloggen.
Jeg vil også takke for alle gode kommentarer i det siste 
som jeg desverre ikke har fått tid til å svare på,
men som jeg setter stor pris på.
Kommer snart tilbake :))

lørdag 28. juli 2012

Skatten i det gamle huset


Ja, nå får dere virkelig se hvor gale vi, eller kanskje mest jeg, er ;-)
Burde kanskje ikke vise dette her,
men har jo allerede sagt A...
Som sagt så var vi en dag i dette gamle huset og hentet noe.
Dette huset som er nær ved å falle ned, hadde noen skatter inni seg
som vi var så heldige å få lov til å hente.



Huset har stått ubebodd i mange, mange år.
Jeg kan så vidt huske at jeg og min søster var med min far hit da vi var små,
og besøkte den gamle mannen som bodde her, det gikk sauer rundt huset her da.
Ovenfra ser det fortsatt ganske helt ut, men på nedsida er det delvis rast sammen og taket er borte.
Jeg har alltid vært litt fascinert av dette huset, og syntes det har vært synd at det ikke har blitt tatt vare på.
Huset ser svært spartansk og enkelt ut fra oversida, men det ligger fint til og hadde nok flott utsikt over fjorden fra vinduene på nedsida i sine glansdager.



Silk ser det ut på bortersida.
Rart å tenke på at dette stedet en gang var fullt av liv og røre,
av dyr og mennesker som hørte til her.



En liten titt inn og  her ser dere skattene:
fine, gamle dører,
med litt andre mål enn det som er vanlig i dag,
men som vi tror med litt innsats kan få nytt liv et annet sted.
Jobben med å få dem løs var ikke helt ufarlig, 
med ei pipe, golv og tak som var delvis sammenrast,
men det gikk bra.



Fin ja?
Men det var et mye større slit enn jeg hadde sett for meg, å bære dørene opp til bilen, 
siden den måtte settes igjen et godt stykke oppe i skogsveien, 
da det var glatt og sleipt denne dagen.



Fortsatt ved godt mot her,
men tullfliren kom da jeg gikk tvikroket under døra
og pustet og peste som en annen hval, gikk meg på et tre og med gele i knærne holdt på å falle i et kuruke.
Det begynte etter hvert å gå opp for meg hva jeg hadde fått med meg Einar på,
og jeg bedyret at han ihvertfall ikke må kjøpe bursdagsgave til meg i år, at dette var gave mer enn nok,
og visste med meg selv at det lille jeg klarte å bidra med for å frakte dørene og trappa (ja det er sant) opp til bilen var en brøkdel i forholdt til hans innsats.
Derfor bet jeg tennene sammen og kjente hjertet dunke i halsen og bar opp ei dør,
og ei dør til, halvveis bare, før jeg måtte ha en laaaang pause,
mens jeg ventet på at pulsen skulle gå ned.
På samme tid bar han opp tre dører og den siste halve min.
Trappa tok han også nesten hele veien alene,
mens jeg ble degradert til å bære verktøy og noen andre småtterier,
alikevel ble et langt migreneanfall resultatet for meg da vi kom hjem.
Nå har jeg bestemt meg for å tenke meg om før jeg ber han bli med på lignende utflukter igjen,
men så sier han at han hadde like lyst til dette han som meg, så da så :-)))


Denne gjengen lurte nok på hva de to galningene holdt på med,
for de fulgte etter oss, og gjorde meg litt skjelven, over alt hvor vi gikk.
Det var så vidt vi kom oss igjennom grinda,
uten at denne oksen, med haremet, fulgte etter da vi dro hjem,
veldig slitne,
med hengeren full.

onsdag 25. juli 2012

Her i dette huset var vi...


...i forrige uke, før vi dro til Bergen på konsert med Bruce, 
som forøvrig ble den beste konsertopplevelsen vår hittil,  
og hentet noe :-))
Skal skrive litt mer om hvordan det var og hva vi hentet i neste innlegg.
Har hatt et godt øye til dette huset og stedet i mange år,
man ser at det har hatt en egen, enkel skjønnhet 
selv om det er veldig falleferdig nå.
Håper dere blir med da :-))

lørdag 21. juli 2012

Ikke lenge igjen nå

Telleren på sida av bloggen viser 0 dager og 11 timer,
så nå er det ikke lenge igjen :-))
og vi gleder oss veldig,
kjenner det begynner å bruce litt ;-)

Måtte bare ta med dette innlegget siden jeg har hatt telleren her så lenge,
den har jeg fått låne hos Rune som har denne flotte siden,
stikk innom den hvis du er interessert i å se nyheter og filmsnutter 
fra Bruce sine konserter i Europa i år med mer.

Vet jo at dette er ei helg som er vanskelig for mange i forbindelse med terroren i fjor,
og jeg har det med meg også i helga.
Har et ønske om at det denne helga skal bli ei fin og verdig markering for alle, 
og jeg tror nok at Bruce og co også vil være med å bidra til det.

Gode ønsker for helga :-)

fredag 20. juli 2012

Små, søte drømmer


Små drømmer har lettere for å gå i oppfyllelse enn store,
men en forutsetning er at man må huske at man har hatt dem :-)



Som her i forrige uke;
da morelltreet vårt bugnet over av bær, etter å bare ha vist oss noen små kart i sju år, 
husket jeg plutselig at jeg alltid hadde ønsket meg et morelltre.


 
Jeg husket mitt Madicken-sommer-liv sammen med lillesøstra mi,
for det var så idyllisk innimellom ;), vi hadde et stort gammelt morelltre bak det gamle huset vi bodde i,
og grytidlig om morgenen sprang vi ut i bare nattkjolene, med kurs for morelltreet. 
Vi klatret så høyt vi torde og fant oss hver vår vår grein hvor vi 
satt og spiste alle de røde bærene vi kunne finne, 
sikkert de rosa også forresten.



Jeg hadde glemt de små, søte drømmebærene og minnene knyttet til dem,
og ikke gjort noe for at det skulle gå i oppfyllelse.



Heldigvis var det jo en annen en som hadde gjort noe, 
for hvis det blå nettet ikke hadde kommet opp,
måtte vi nok ha sett langt etter
søte sommer-drømme-bær i år også :-) 


Lite ante jeg den gangen i morelltreet, 
at jeg en gang skulle få min egen mann som skulle plukke moreller fra vårt eget tre til meg,
slike drømmer hadde jeg ikke begynt å drømme den gangen.



Monica sju år ville nok aldri latt en mann plukke bær for seg,
for henne var det nok mye morsommere og klatre i trærne og plukke bærene selv.
 Som voksen synes jeg det er greit å ha min egen mann til å plukke for meg ;-), 
og slippe å skynde meg ut i nattkjolen for å være før lillesøstra mi,
det hadde nok ikke vært like sjarmerende lenger heller.


Ønsker deg ei
 Drømmehelg!

mandag 16. juli 2012

Litt mer pelargon-prat


Disse to pelargoniene kjøpte jeg samtidig på tidlig-sommeren,
 men som dere ser så har den til venstre mye rikere blomstring enn den til høyre.



Den eneste forskjellen var at da jeg kjøpte dem ble den ene satt i stua der varmepumpa er,
mens den andre ble satt i glassverandaen med en gang, forøvrig har de fått samme stell.
Den i stua blomstret fort av, trolig på grunn av varmepumpa, 
men etter å ha blitt flyttet hit til glassverandaen, og fått 
samme betingelser som den andre, er det
nå den som blomstrer mest. 



Den som har stått her i glassverandaen hele tiden, har beholdt de 3-4 blomsterballene den hadde lenge, 
helt til nå hvor det er bare en igjen. Så fortvil ikke om pelargonien din blomstrer av,
fortsett å stelle den og den vil blomstre enda rikere.
Det har ihvertfall til nå vært min erfaring ;))



Disse to er det også en stund siden jeg kjøpte, men de har slett ikke blitt store og frodige,
til tross for at de har fått nesten den samme behandlingen som de andre,
bortsett fra et par små ting som jeg ikke trodde var så viktig:
De står i plastkrukker (inni leirkrukkene) og tørker ikke like mye ut mellom vanningene,
de har også stått her på et bord istedenfor i vinduskarmen,
men man skulle jo tro at det var lyst nok,
så det er kanskje leirkrukkene som gjør susen,
ikke uten grunn at det var det bestemor hadde til sine kanskje :))


Til venstre på bildet over her ser dere den ene av de fire hvite pelargoniene som overvintret.
Jeg tok flest stiklinger av den og klipte den helt ned, slik at det bare var det brune av stilken igjen nederst, 
og ikke noe grønt, dette bare for å prøve, men det anbefales ikke. 
Den har brukt veldig lang tid på å komme seg, og er fortsatt mindre enn stiklingene jeg tok,
men det er da liv i den, så den blomstrer kanskje til høsten.



Nå venter jeg nesten på at disse med den nydelige sarte rosafargen skal blomstre av,
slik at de kan starte en ny blomstring slik som den ene knallrosa gjorde.
Skal ihvertfall plante de over i leirkrukker,
så får vi se hvordan det går.

søndag 15. juli 2012

"Pelargonie-oppskrift"


Tenkte jeg skulle dele "pelargonie-oppskrifta" mi med dere i dag.

1. Lys
De får massevis av lys og formiddagssol i glassverandaen.

2. Vann
De som står i vinduene får vann hver dag, 
mens de som står inne i rommet blir vannet når de kjennes litt tørre ut.
Jeg vanner som regel om kvelden slik at de får hele natta på å drikke seg utørste,
 før sola en sjelden gang kommer.

3. Næring
Hver fredag ;) får de flytende blomstergjødning i vannet.

4. Leirkrukker
De pelargoniene jeg har lyktes best med er plantet i leirkrukker,
det er nok en av grunnene til at de må vannes så ofte,
da jorda tørker fortere ut i disse krukkene
enn i plastkrukker.
Dette trodde jeg var uheldig til og begynne med,
men for meg har det vært mye lettere å huske på å vanne når jeg må gjøre det hver dag.

fredag 13. juli 2012

I et villniss av en hage


Hagen vår her hjemme er nok mer som et villniss å regne,
den har ikke fått mye stell de siste åra.


Allikevel gleder den oss med små skjønnheter som titter fram.



De ville vekstene er også små skjønnheter i villnisset.


Grønt og skjønt med regndråper på.


Fargene i "hagen" er akkurat som jeg liker dem;
rosa og over i det blå.



En blå liten staude som jeg ikke kjenner navnet på.


Irisen er snart klar for å springe ut.


Skogskjeggen står i fullt flor,
et frodig hvitt innslag i villnisset.


Brudespireaen lyser også hvitt innimellom det grønne.



De ville, hvite passer også inn hos oss.



 Nå som jeg begynner å få litt grønne fingre
 skal jeg se om jeg ikke kan få litt skikk på hagen etter hvert ;))
Jeg har tenkt å avansere fra pelargonier til roser,
noe jeg ser for meg kan bli veldig vanskelig, 
for jeg er helt grønn når det gjelder roser,
og det er slett ikke fingrene som er grønne.
Men disse rosene som har overlevd uten stell i alle disse årene,
er det sikkert greit å øve seg på til og begynne med.
Er det for sent å gjødsle nå tro?
Og hvilken gjødsel skal de ha?
Noen som vet noe om dette så blir jeg veldig glad for svar.

I neste innlegg skal jeg skrive litt om hvordan jeg steller pelargoniene,
da det var noen som etterlyste det.

torsdag 12. juli 2012

Litt kry :))


Jeg er litt kry for tida, for i år har jeg klart å overvintre fire hvite pelargonier,
og se så store og fine de er blitt :))



Har prøvd på dette flere vintre tidligere men ikke fått det til,
har hatt alskens hvite og rosa pelargonier, til og med en Mårbacka, 
kjøpt i Sverige, men alle har takket for seg i løpet av vinteren.


Har tenkt at jeg skulle samle på litt forskjellige sorter, 
men det er altså bare disse hvite som har kommet igjen.



Ble faktisk litt overrasket over at det var hvite knopper som kom, 
for jeg har bestandig hatt mest rosa pelargonier,
og trodde det var det jeg hadde stående fra i fjor :))



Ikke nok med at jeg har klart å overvintre fire stykker,
jeg har også tatt seks stiklinger av de fire,
så nå har jeg ti hvite pelargonier :)),
som vokser og trives her
i glassverandaen.
( Den rosa som stikker seg fram er ny av året, den skal nok få prøvd seg i vinter  ;))



Synes nesten jeg aner et skjær av lysegrønt på fingertuppene mine,
jeg som aldri har hatt grønne fingre før,
passer jo fint forresten for 
lysegrønt 
er jo så in i år ;))

mandag 9. juli 2012

Friminutt i farfar-huset


Friminutt for oss i  sommerhalvåret er å ta ettermiddagskaffen i farfar-huset.



Da tar vi båten og drar hit til ro og fred.



Som oftest gjør vi det enkelt og tar en kopp kaffe og litt sjokolade ute på steinmuren,
men siden vi hadde bryllupsdag dekket vi på i stua denne gangen.  



Jordbær og is smakte nydelig denne ettermiddagen,
i omgivelser som er oss kjære.



Den gamle sofaen har stått akkurat i dette hjørnet så lenge jeg kan huske.



Bildet er kjøpt på auksjon, bordet har jeg fått av min mor og gyngestolen har stått her i stua i farfar-huset.



Det ble et koselig friminutt for oss dette,
vi nyter slike stunder innimellom maling og vedlikehold.



Som vanlig når jeg deltar i utfordring hos NIB har jeg problemer med å velge ut bilder,
det beror nok på at jeg tar så alt for mange .



De to siste bildene her hadde jeg egentlig ikke tenkt å ta med,
siden jeg hadde flyttet om litt på stolene her,
men andre her i huset syntes de var noen 
av de fineste så da ble de med 
de også :))



 Favoritt bildet mitt er nok kanskje bilde nummer tre eller er det nummer en?
Hadde vært artig å høre hvilket bilde du liker best  :))

Deltar i NIB's  utfordring  friminutt med disse bildene.