Små drømmer har lettere for å gå i oppfyllelse enn store,
men en forutsetning er at man må huske at man har hatt dem :-)
Som her i forrige uke;
da morelltreet vårt bugnet over av bær, etter å bare ha vist oss noen små kart i sju år,
husket jeg plutselig at jeg alltid hadde ønsket meg et morelltre.
Jeg husket mitt Madicken-sommer-liv sammen med lillesøstra mi,
for det var så idyllisk innimellom ;), vi hadde et stort gammelt morelltre bak det gamle huset vi bodde i,
og grytidlig om morgenen sprang vi ut i bare nattkjolene, med kurs for morelltreet.
Vi klatret så høyt vi torde og fant oss hver vår vår grein hvor vi
satt og spiste alle de røde bærene vi kunne finne,
sikkert de rosa også forresten.
Jeg hadde glemt de små, søte drømmebærene og minnene knyttet til dem,
og ikke gjort noe for at det skulle gå i oppfyllelse.
Heldigvis var det jo en annen en som hadde gjort noe,
for hvis det blå nettet ikke hadde kommet opp,
måtte vi nok ha sett langt etter
søte sommer-drømme-bær i år også :-)
Lite ante jeg den gangen i morelltreet,
at jeg en gang skulle få min egen mann som skulle plukke moreller fra vårt eget tre til meg,
slike drømmer hadde jeg ikke begynt å drømme den gangen.
Monica sju år ville nok aldri latt en mann plukke bær for seg,
for henne var det nok mye morsommere og klatre i trærne og plukke bærene selv.
Som voksen synes jeg det er greit å ha min egen mann til å plukke for meg ;-),
og slippe å skynde meg ut i nattkjolen for å være før lillesøstra mi,
det hadde nok ikke vært like sjarmerende lenger heller.
Ønsker deg ei
Drømmehelg!
