Gardiner i gammeldags interiør

Jeg er fortsatt i gardinmodus etter at Liv med bloggen Livs lyst oppfordret til å komme med tips om gardiner som passer inn i gammeldagse interiører. Jeg tenker jo at det aller fineste må være å bruke gamle tekstiler, gamle blonder, mellomverk, duker, overlaken osv. og sy de om til en gardin som passer inn der man skal ha den.

Gardinkappen på bildet er trolig laget av en gammel brodert duk, den har jeg fått av min mor, men den har ikke vært i bruk på ordentlig enda, den er bare hengt opp for anledningen. Har ikke funnet den rette plassen for den. Å dele en gammel duk og lage den om til to kapper er ikke så dumt, enkelt og greit, og man kan henge dem stramt eller med rynker, utenpå eller inni vinduet alt etter som hva som passer.

Jeg har egentlig en stund hatt sansen for lift-gardiner eller slike som man ruller opp og knyter opp med bånd eller hyssing, men jeg har ikke så mange av dem. Ble litt inspirert av denne gardinskrivingen, så kanskje jeg må jakte litt på gamle duker og flere overlaken og prøve meg på noen slike.
Overlaknene jeg har fra før er nemlig blitt til kapper alle sammen.

Fine gamle hekleblonder og mellomverk er fine å bruke når man vil ha et gammeldags preg, denne vil nok gjøre seg på et soverom, ikke sant?

Hardangersøm er jo alltid nydelig, passer sikkert flott innfelt i gardiner også.

Litt grovere heklerier kan man saktens også feste til stoffer av lin eller bomull,  med knapper og bånd. Da kan man med letthet skifte ut hekleriene eller fargen på stoffet om man vil.  Heklelengden på bildet er kun festet med knappenåler for å illustrere.

Mine gardiner

Liv med bloggen Livs Lyst har en utfordring om å vise egne gardiner, eller komme med tips til gardiner som passer inn i et gammeldags interiør, og jeg tenkte derfor at jeg skulle vise noen av mine gardiner og ideer til gardiner.

Disse gardinene er mine favoritter her hjemme. Jeg kjøpte de vel for kanskje ti år siden, og de har så og si hengt oppe siden da.



De er lange og smale, og har et vakkert blomsterranke-mønster. Da jeg kjøpte dem var de ecru- fargede men de er blitt hvitere etter vask. Nede har de lange snurrede frynser mens oppe er de laget for å tres på ei stang.

De er i bomull og er litt tykke og grove. Det var forelskelse ved første blikk ved Molde Fargehandel for både meg og min mor. Da jeg kom hjem ringte jeg butikken og bestillte ti lengder. Jeg husker de var ganske dyre, men de har vært vel verdt det siden jeg ikke har følt sterk trang til å skifte dem ut, og fortsatt liker dem veldig godt. 



Dagen før konfirmasjonen til min førstefødte, for to år siden, sydde jeg disse gardinene til den da nyoppussede gangen. Det flortynne linstoffet ble rullet og knytet opp med tynne sløyfer, det synes jeg ble veldig lett og sommerlig. Kanskje jeg bytter ut sløyfene med et grovt tau til vinteren, det så jeg at Hulda med bloggen Husfruas memoarer har gjort, og det synes jeg var rålekkert.

Sant og si så har jeg av og til drømt om å skifte ut stuegardinene med noe lignende men det har ikke blitt noe av, enda.....

Dette innlegget ble så langt at gardin-ideene får vente til i morgen.

Bonderøde dører ble hvite

Nesten alle dørene i første etasje i farfarhuset, som var nesten hvite, ble en gang malt bonderøde, de skulle egentlig males med okergult og grått i speilene i tillegg, men det ble det aldri noe av.

Tror tanken om å beholde de hvite aldri helt forlot meg, så de forble røde noen år for syns skyld, for deretter å bli malt hvite igjen i sommer.

Rakk imidlertid ikke å male alle, tre strøk og pussing tar litt tid, men til neste år skal det bli tenker jeg.

Skrift på dørene med navn på alle rommene har det heller ikke blitt i sommer, vil helst male ferdig alle dørene først, så det får også vente til neste år. Planene har vært der noen år, så de tåler vel å vente et år til.

Ha en fortsatt fin lørdag!

Og lysere ble det

Sommeren gikk så fort, og det ble ikke blogget så mye, men noen bilder fikk jeg da likevel tatt av noe av det som ble gjort i farfarhuset. Her skal du få se noen av de:

En dag i juni ordnet jeg med båtskyss (jeg kjører ikke båt selv), og dro av sted til farfarhuset. Der tilbragte jeg hele dagen i ensomhet og malte kjøkkentaket.

(Han hadde litt vanskelig for å dra igjen skysskaren, og følte på at han burde ha vært der for å hjelpe meg, men jeg forsikret han om at dette skulle jeg klare, og det gjorde jeg jo.)

Det var i fjor jeg bestemte meg for at å male kjøkkentaket, var noe av det første jeg skulle gjøre i sommer. I fjor malte jeg nemlig veggene i lys antikk, men de ble til min forskrekkelse lysere enn taket som jeg noen år tidligere hadde malt i lys antikk. (Ganske mange år når jeg tenker meg om). 

Lys antikk var for meg det samme som hvitt i den tida da bondefargene dominerte, men det har jeg etter hvert innsett at den verken var eller er.

Taket hadde gulnet så mye at det så beige ut i forhold til veggene i samme farge, noe jeg ikke hadde lagt merke til da veggene var okergule, det så jo ganske hvitt og fint ut da.

Underveis tok jeg en pause ved kjøkkenbordet med egg og tomatsuppe, og øvde meg på å ta stillebensbilder, jeg hadde jo plutselig et hverdagslig, hvitt pausestilleben rett foran meg.

Noen stive nakketimer senere var jeg kjempefornøyd med resultatet;

kritthvitt tak som gjorde at også veggfargen kom til sin rett. Da var det bare å sette over kaffen og begynne å speide etter den gamle trebåten, for min kjære hadde lovet å hente meg etter jobb. 

Fire ferdige vesker

Her på bloggen har det neimen ikke skjedd mye i løpet av sommeren, rettere sagt ingenting, men det har alikevel skjedd litt både her hjemme og i farfar-huset. Det skal jeg fortelle om litt etter hvert, for jeg tror jeg har bestemt meg for å fortsette å blogge, har nemlig vært litt usikker på det. Synes det er veldig morsomt, men også ganske tidkrevende, så får vi se hva det blir til......

Fire søte søstre gledet oss med et besøk i farfar-huset i sommer, etter å ha vært i Thailand et helt år, og da ble det en passende anledning til å overrekke veskene som akkurat ble ferdige i tide.

Vi spiste jordbær med fløte og koste oss ved langbordet i stua, og båtturen til og fra, falt også i smak hos jentene.

Minstejentas kommentar da hun fikk veska si førte til at latteren runget  mellom tømmerveggene;

Den var nydelig, tusen takk bestemor!

Særlig hos guttene mine falt den kommentaren i smak.

Men for tante gjorde det absolutt ingenting å bli kalt bestemor for den spontane gleden og takken fra minstejenta rørte tante nesten til tårer.

Da det var tid for å forlate farfar-huset kunne vi ikke finne minstejentas veske, men hun fortalte oss at den var sammen med dyrene, og det var den, den lå full av lekedyr på soverommet der hun hadde lekt seg med den.

Tusen takk til dere alle for et koselig sommerbesøk.

Grønne og skjønne

Jeg har to grønne senger som har voldt meg litt hodebry i det siste: Jeg vet rett og slett ikke hvor jeg skal plassere dem. De har stått bortstuet i nesten to år etter at jeg kjøpte dem på en stor gårdsauksjon. Den dagen falt jeg fullstendig for de to sengene der på låven og tenkte ikke på at det skulle bli vanskelig å plassere dem.

En dag tok jeg ihvertfall motet til meg og bestemte meg for å vaske dem, det var en større jobb enn jeg kunne forestille meg på forhånd. Mye gammel skitt og lort satt fast i den gamle linoljemalingen, etter en støvete tilværelse på låven på auskjonsstedet. Brukte en del salmiakk og kokte mye varmvann for å komme i mål. Prøvde også med Jif, men da gikk det for hardt ut over malingen. Tua mi ble hullete og helt utslitt av all gnikkingen, så den var det ikke mye hjelp i til slutt.

Men jeg var godt fornøyd etterpå da sengene endelig var rene og fine, men hvor skulle jeg plassere dem? Gjesterommet hadde jo sine senger som hadde stått der så lenge jeg kan huske, men er et av to rom i huset som kan ha plass til begge sengene. Det andre rommet som er stort nok, malte jeg turkis for noen år siden, så de grønne sengene vil nok ikke passe inn der. Jeg har derfor tenkt tanken av og til (i løpet av disse to årene) om å male dem hvite eller lysegrå for å få dem til å passe inn på det turkise rommet, men det har jeg nå kommet fram til at jeg ikke vil allikevel.

For jeg som egentlig ikke er så veldig glad i grønt, liker disse lysegrønne sengene akkurat sånn som de er, litt slitt i kantene og med originalmalingen intakt. Det var jo en grunn til at jeg festet meg sånn ved disse sengene på auksjonen, at de er fine som de er og ikke behøver å forandres på etter tidens trend, som kanskje ikke lenger er hvitt heller.

Den ene står derfor nå på prøve på gjesterommet, men jeg vet ikke om det ble helt riktig. Hadde liksom vendt meg til at dette rommet skulle gå i beigetoner, har også sett meg ut noen fine lappetepper som skulle passe perfekt inn i det beige.

Ser for meg at disse sengene skulle passe på et rom med hvitere vegger enn det som er tilfelle her, men å male rommet om igjen er ikke aktuelt foreløpig.

Senga har stått der ei stund nå, og det passet i grunnen godt med tre senger på rommet da en av guttene mine hadde med seg to kamerater på overnatting. Vet ikke helt hva som skjer neste gang jeg er i farfar-huset,må ihvertfall flytte ei seng eller to, for tre senger der den ene står midt foran vinduet er ikke særlig pent, selv om det kan være greit med tre gutter på samme rom av og til. Det skal nok bli plass til alle i farfar-huset, selv om det bare blir to senger, enten i beige eller grønt på dette rommet.

Dette ble et langt innlegg i all sin ubestemmelighet, og store bilder har jeg heller ikke fått til enda, det vil si de ble store da jeg redigerte med det nye redigeringsprogrammet, men de fikk ikke plass inne på bloggen, de ble kuttet i den ene siden, ser ut til at jeg har for store marger på hver side, noen som kan hjelpe?

Til slutt et bilde av en av de to fine lampene jeg fikk tilslaget på på den samme auksjonen som de grønne sengene, de har en aldeles nydelig gjennomskinnelig grønnfarge på skjermen. Vi var flere damer som bød på disse lampene, mens karene ristet på hodet og kommenterte: "No ska e jammen det selge nattbordlampene mine e å." Ha ei God helg alle sammen!

Kjerringa mot strømmen

Føler meg som Kjerringa mot strømmen for tida, mens alle andre for lengst har kjøpt inn blomster og begynt i hagene sine, og stort sett snakker om blomster og hagestell, sitter jeg i min stue og lager ullvesker og koser meg med det. Våren har liksom godt meg hus forbi i år, og de stakkars finværsdagene vi har hatt har jeg tilbragt mye av tida i farfar-huset med skraping og maling, så hagen her hjemme er et svært forsømt kapittel. Nå er visst sommeren kommet sies det, så jeg må vel begynne å tenke litt på utelivet jeg også, men først har jeg tenk å gjøre ferdig disse veskene. 

Bildet viser salongbordet mitt ei sen kveldsstund med fri dagen derpå. Plukket fram litt dill og dall for å pynte veskene jeg holder på å lage. Dere skal få se dem når de er ferdige.
Dette innlegget ble laget for å teste ut store bilder.