Et gammelt hus i skogen

Grinda er borte og ingen har gått opp veien hit på lenge,

det ligger så ensomt  her i skogen det gule gamle huset. 

Ja, skogen holder på å vokse helt inntil.

 Langt borte, i en annen tid 

brøytet jeg sti her over tunet, bort til skottet,

med en liten brøyteplog jeg dro i tau.

 Det er andre gardiner i kjøkkenvinduet nå.

I kjøkkenet hvor jeg ble stelt på kjøkkenbordet, 

hvor jeg fikk stryke vaskeklutene når det var tid for stryking,

hvor jeg fikk bake et lite brød på vedovnen når hun bakte sine store runde brød,

 hvor jeg stod bøyd foran komfyren og så serinakakene vokse seg store og gule inne i komfyren,

hvor jeg satt på vedkassen foran vinduet og ventet på å få kaste ut mat til kattene som bare kom når hun

kalte på dem, hvor vi matet fuglene på brettet utenfor vinduet,

hvor det var saftsuppe etter middagen hver dag,

hvor hun fortalte historier fra gamle dager,

hvor vi vasket hendene i vaskevannsfat

hvor vi blåste såpebobler gjennom trådsneller,

hvor hun lærte meg å lage sildball,

hvor jeg alltid var velkommen,
i kjøkkenet til bestemor.

Det er meg så kjent og kjært dette stedet, men samtidig så uendelig fjernt.

Jeg kommer ikke riktig helt tilbake selv om jeg står her.

Det er et kapittel i livet som er lukket og 

som bæres best videre i mitt hjerte.